Hei!
Kort om meg;
Jeg er en mann på 31 som har hatt arvelig hårtap i en fem-seks års tid, med raskt progredierende hårtap siste året. Har brukt Minoxidil en periode for to år siden og i litt over et halvår nå, tok også nylig kontakt med lege og startet Finasteridbehandling for ca 3 uker tilbake.
Grunnet svært mye jobbing, og ikke minst grubling på om jeg skal godta hårtapet eller gjøre et forsøk, så bestemte jeg meg for å hoppe i det etter en del lesning på nett.
Sendte først en mail til Poseidon-klinikken, og de ringte meg under 2 minutter etter jeg hadde sendt forespørsel for å snakke med meg om hva jeg ønsket, hva jeg kunne forvente og ellers litt om hele prosessen. Hadde også et par mailutvekslinger med Poseidon-klinikken som gav meg en trygghetsfølelse på gjennomføringen av hårtransplantasjon.
Grunnet transplantasjonen måtte jeg 14 dager før behandling (og i et par uker etter) avslutte Minoxidil-behandlingen, som jeg fortsatt er usikker på om jeg vil fortsette med. Tenkte ellers å dele min erfaring med selve transplantasjonsprosessen.
TL;DR: Gode erfaringer med konsultasjon, ivaretakelse, informasjon var så som så formidlet, men helt OK. Selve behandlingen må jeg dessverre meddele at er noe av det mer smertefulle jeg har gjort i livet av alle operasjoner, tattoveringer, etc. Selv mente legen at jeg var et spesielt tilfelle hvor anestesimidlet ikke fungerte så godt, men det er en billig forklaring. Legen er godt mulig svært dyktig, men kunne spart seg for rastløsheten av å vente på at bedøvelsen skal virke.
Alt i alt, gjenstår resultatet å vente på seg, er nå på dag 3 etter transplantasjonen og ville dele mine erfaringer. Pris på første behandling, ca 60.000,- for 3000 grafts. Skal få en skriftlig garanti på mail som jeg i skrivende stund ikke har mottatt enda, og er lovet å få en betydelig redusert pris på behandling av måneområdet bak dersom jeg skulle velge å gjøre dette senere.
Før behandlingsdagen fikk jeg oversendt en del instrukser over på mail, som jeg leste gjentatte ganger, alt fra medisinbruk til tips om frisørbesøk før behandling etc. Leste dette flere ganger og sammenlignet med mye jeg hadde lest på nett, og stort sett går det i samme informasjon med små forskjeller.
På behandlingsdagen møtte jeg opp som avtalt, var veldig greit med parkering rett ved siden av inngangen som var på baksiden av bygget. Ble møtt av en svært hyggelig dame (samme som jeg snakket med over mail og telefon) som ønsket meg velkommen inn og viste meg til et rom. Fikk et eget lite rom med skap hvor jeg skulle skifte til engangstøy, og la tingene mine i skapet. Fikk også beskjed om at jeg kunne oppholde meg her, eller sitte ute i loungeområdet med sofaer, tv og mat-drikke-stasjon. Var også små boller med sjokolade og snacks strategisk plassert rundt omkring. Virket som et veldig rolig og behagelig sted å være. Satt en kort stund i mitt designerte rom (virket som om jeg var eneste kunde inne for behandling denne dagen, er kanskje kun én om gangen?) før sykepleier/legeassistenten kom inn og hilste på meg.
Legeassistenten gav meg første dose medikamenter, som bestod av Omeprazol (syrepumpehemmende grunnet de andre medisinene), Keflex (antibiotikatbl forebyggende for hudinfeksjon) og Medrol (kortison for å forebygge hevelse). Hun skulle også se litt på donorområdet mitt som jeg hadde etter instruks, vært hos frisøren og klippet til 0mm i bakhodet med fadet overgang til toppen. Dette var tydeligvis ikke bra nok, så fikk allikevel en grovkantet firkantbarbering i bakhodet. Så mye for frisørbesøket..
Møte med lege og ekstrasjon fra donorområde. Ble etter 20 minutter hentet av assistenten igjen som førte meg inn til legen. Hadde på forhånd hørt at hun kunne være litt konservativ og bestemt. Fikk informasjon fra legen på delvis norsk og delvis engelsk (legen er fra Hellas) om medisinbruk, og litt instrukser på hvordan dette skulle gå. Var raskt og bestemt informasjon preget av en som har fortalt samme historie et par ganger for mye, lite til overs for en sårbar person som har tatt et steg for å forbedre selvtilliten sin og valgt nettopp deres klinikk.
Legen tegnet litt i hodebunnen min og på et ark for å vite at vi var enige om hvor håret skulle transplanteres til. Fikk vite at jeg kunne starte med bakhodet (kronen) eller foran ved vikene, ettersom én behandling ikke ville kunne ta begge områdene samtidig. Jeg var ganske samstemt med hva jeg ønsket og hva legen anbefalte, og ble fulgt til oppdekket behandlingsbenk hvor de skulle starte behandlingen.
Behandlingen startet med en slags svært lett massasjepistol som for meg fremsto ytterst unødvendig, og legen mente at dette var for å distrahere fra stikkene fra lokalbedøvelsen. Føltes nesten mer ut som om hun tappet forsiktig på bakhodet med fingertuppene før hun satte injeksjonene, og helt ærlig var massasjen litt tullete. Injeksjonene kjentes godt og var ubehagelig, men tok om lang mellom 10-20 sekunder før hun hadde satt bedøvelsen i hele bakhodet. Legen opplyste meg om at jeg bare kunne slappe helt av og at mange sovnet under denne første prosedyren.
Smerte. La meg si det sånn, jeg er selv akutt-helsepersonell og har også gjennomgått en stor operasjon i buken tidligere, så smerte er ikke nytt for meg. Det lille sirkeldrill-lignende boret som skjærer løs hårsekkene i bakhodet var ikke nevneverdig vondt, der hvor lokalbedøvelsen fungerte. Du leste riktig. Gjentatte ganger opplevde jeg at hun kunne ekstrahere flere sekker helt uten smerte, men enkelte områder var ubenektelig svært vondt, så vondt at jeg begynte å skjelve og ble helt gjennomsvett. Legen virket smått irritert over at jeg ikke sa i fra, men jeg forklarte at jeg selvfølgelig ikke ønsket å klage men skulle gi beskjed igjen dersom bedøvelsen ikke fungerte. Det skjedde et par ganger til, men gikk ellers greit. Tok ca 2 timer-ish og få ekstrahert omkring 1200 hårsekker (~3000 grafts), og det mest ubehagelige med denne prosedyren var nok å måtte ha hodet limt nedi en slags do-ring for ansiktet uten å kunne bevege seg nevneverdig, mens legen holdt på.
Etter ekstrasjon fikk jeg på en bandasje, fikk lov å titte litt i mikroskopet på hårsekkene og se litt på hvordan assistenten skilte ut hårsekker ut i fra antall hår de inneholdt. Fikk så en lengre pause hvor jeg ble servert baguett og kunne slappe litt av på rommet jeg først hadde vært på. Fikk tilbud om ulike typer mat og de sjekket stadig innom at jeg hadde det bra. Kunne i mellomtiden slappe litt av mens jeg hørte de ansatte hadde lunsj.
Fra donor til transplantasjonsområde. Tiden gikk litt i fra meg, men etter ca 1 times tid hentet de meg igjen. De forsikret meg om at det verste var over, og av i nå skulle kose oss og se på film (wtf?). Ble ført inn på samme behandlingsrom og satte meg på benken igjen med ryggen hevet mot legen. Igjen fram med den tullete massasjeimmtasjons-pistolen som virket mer som en døende vibrator for å føre den over hårlinjen min. Her syns jeg også lokalbedøvelseinjeksjonene var klart verst, men legen forsøkte å betrygge meg med at man er langt mer sensitiv foran mot hårlinjen enn lengre bak på hodet.
Så begynte den kjipe delen, altså med injeksjonene av hårsekkene. De brukte en slags éngangssprøyte (husket ikke navnet, DHI?) som kan minne litt om en kulepenn, hvor de stikker den ned og klikker inn hårsekkene. Kanylen de bruker her, er veldig grov. Vi snakker 2mm diameter, altså langt grovere enn det traumepasienter får blod med. Forsåelig nok greit dette, er jo satt bedøvelse.
Prosessen videre var et par stikk med lokalbedøvelse, og så klikk, ny penn. Klikk, ny penn osv. Grafts med flere hår strategisk plassert på riktig sted. Foran meg var det en TV på veggen hvor assistenten og legen hadde satt på Shrek den tredje (igjen, wtf), men jeg klarte ærlig talt ikke slappe av med dette. Gjentatte ganger gjorde det umåtelig vondt, og vi snakker ikke åtte-timers tatoverings-vondt, for du får den fatiguen etterhvert også, men plustelige, skjærende skarpe klikk som blir skutt inn i skallen på deg. Jeg sa i fra gjentatte ganger, og legen var nærmest negativt overrasket over at jeg hadde så mye smerter. Sant skal sies, enkelte stedet kjente jeg det overhodet ikke, men la oss si jeg realistisk sett kjente hvert 5-6 stikk, så blir dette i overkant mye når hun skal stikke meg 12-1300 ganger med en grov kanyle.
Legen kunne ikke forstå at anestesimidlet fungerte så dårlig. Selv satt jeg med tanker om at legemiddelet var utfellet grunnet dato eller i verstefall uttynnet. Men det fungerte jo godt, svært godt, enkelte steder. Legen var litt oppgitt og assistenten ble bedt om å hente en ny flaske med anestesimiddel fra kjøleskapet (fremsto som at dette var første gangen det hadde skjedd, og ærlig må jeg si meg flau, for jeg ville virkelig ikke være den som klager, men det må være lov å si ifra).
Det er selvfølgelig også en smerte over at hodet blir sårt, og hodebunnen blir hoven etter bedøvelsen og behandlingen. Men det hjalp ikke. Selv med alle de ekstra stikkene med lokalbedøvelse, så hjalp mye av det, men så går det tre, fire stikk, også kommer det femte hvor du kjenner alt mellom himmel og jord. Og dette gjorde det hele til en svært jævlig opplevelse for min egen del.
Etter første filmen så startet de dessverre enda en Shrek-film. Ikke vondt ment, men konteksten ble helt feil. Tenkte at jeg måtte lide meg gjennom det selv om jeg satt på tanken av å avbryte gjentatte ganger. Når andre filmen nærmet seg godt over halvveis, var vi heldigvis ferdig med faenskapen. Hjertet slo fortsatt raskt og pulsklokka viste misnøye med at jeg kunne sitte i ro med en "hvile"puls på 120/min. Jeg var gjennomvåt og kaldsvett og utmattet av gjentatte krampetrekninger i bein og armer som en reaksjon på all smerten. Jeg var bokstavelig talt klistret fast på benken når jeg reiste meg opp. Fikk tilbudt en juice og sjokolade, men takket nei til dette. Assistenten kom allikevel inn med sjokolade og juice, takket nei enda en gang, og fikk bandasjert bakhodet. Fikk så litt mer informasjon, denne gangen mye grundigere, om akkurat hvordan og når jeg skulle gjøre hva, hvordan jeg burde sove, vaske håret etc. Denne gangen ble jeg bedt om å gjenta informasjonen til legen, og for første gang følte jeg at hun var seriøs i å forsøke å videreformidle budskapet.
Ikke noe personlig mot denne klinikken, det er helt umulig for meg å si om jeg hadde hatt en annen opplevelse hos en annen klinikk. Men ut i fra hva jeg har lest, og ikke minst sett videoer av på Youtube, så var jeg overrasket over hvor drøyt smertefullt dette var. Det kan godt hende anestesimidlet ikke fungerte godt på meg, men det var nærmest traumatiserende, og tanken på å gå tilbake for restbehandling, tross billigere pris... Det er vanskelig å se for seg at jeg tør. Mulig jeg betaler mer og går til en annen klinikk for dette.
Dag 3 nå, det har vært lite til ingen smerter i etterkant av behandling. Lite til ingen hevelse, litt kløe på 3 dag. Går konstant og sprayer transplantasjonsområdet med saltvann hvert 30-40 minutt, og er glad for at dette er siste dagen med konstant våt hodebunn. Jeg syns i ettertid at hårlinjen er noe merkelig transplantert av legen, og hårlinjen er samtidig ca 1 cm høyere enn hva jeg ønsket og hvor min tidligere hårlinje går. Men følger instruksene så nøye jeg klarer og håper at resultatet vil vise seg med tid, så får jeg heller ta sorgen den gangen jeg behøver å gjøre en eventuell ny transplantasjon
Jeg vet mange sikkert sitter inne med skrekken av å høre at jeg opplevde dette svært smertefullt og jævlig, men tenker at det er viktig å dele at det ikke alltid er en dans på roser som enkelte skal ha det til. Det er nok riktig at mange opplever det HELT smertefritt og uproblematisk, og som sagt er det umulig for meg å si om problemet ligger hos legen eller hos meg. Legen satte tross alt svært mye og tett med lokalbedøvelse, så jeg fortstår ikke helt selv hvorfor dekningen ble så dårlig. Jeg håper allikevel mange som sitter med tanker inne om å gjøre dette i fremtiden ikke avskrekkes helt. Alt i alt må du selv vurdere hvor viktig det er for deg personlig å kunne få manken på plass igjen.
Legger ved et par bilder. Første fra behandlingsdagen, bakhodet fra dag 2, og siste bilde fra dag 3. (våt hodebunn grunnet saltvann). Jeg kommer klart til å poste noen bilder når det har gått lengre tid også
Takk for meg!
Kort om meg;
Jeg er en mann på 31 som har hatt arvelig hårtap i en fem-seks års tid, med raskt progredierende hårtap siste året. Har brukt Minoxidil en periode for to år siden og i litt over et halvår nå, tok også nylig kontakt med lege og startet Finasteridbehandling for ca 3 uker tilbake.
Grunnet svært mye jobbing, og ikke minst grubling på om jeg skal godta hårtapet eller gjøre et forsøk, så bestemte jeg meg for å hoppe i det etter en del lesning på nett.
Sendte først en mail til Poseidon-klinikken, og de ringte meg under 2 minutter etter jeg hadde sendt forespørsel for å snakke med meg om hva jeg ønsket, hva jeg kunne forvente og ellers litt om hele prosessen. Hadde også et par mailutvekslinger med Poseidon-klinikken som gav meg en trygghetsfølelse på gjennomføringen av hårtransplantasjon.
Grunnet transplantasjonen måtte jeg 14 dager før behandling (og i et par uker etter) avslutte Minoxidil-behandlingen, som jeg fortsatt er usikker på om jeg vil fortsette med. Tenkte ellers å dele min erfaring med selve transplantasjonsprosessen.
TL;DR: Gode erfaringer med konsultasjon, ivaretakelse, informasjon var så som så formidlet, men helt OK. Selve behandlingen må jeg dessverre meddele at er noe av det mer smertefulle jeg har gjort i livet av alle operasjoner, tattoveringer, etc. Selv mente legen at jeg var et spesielt tilfelle hvor anestesimidlet ikke fungerte så godt, men det er en billig forklaring. Legen er godt mulig svært dyktig, men kunne spart seg for rastløsheten av å vente på at bedøvelsen skal virke.
Alt i alt, gjenstår resultatet å vente på seg, er nå på dag 3 etter transplantasjonen og ville dele mine erfaringer. Pris på første behandling, ca 60.000,- for 3000 grafts. Skal få en skriftlig garanti på mail som jeg i skrivende stund ikke har mottatt enda, og er lovet å få en betydelig redusert pris på behandling av måneområdet bak dersom jeg skulle velge å gjøre dette senere.
Før behandlingsdagen fikk jeg oversendt en del instrukser over på mail, som jeg leste gjentatte ganger, alt fra medisinbruk til tips om frisørbesøk før behandling etc. Leste dette flere ganger og sammenlignet med mye jeg hadde lest på nett, og stort sett går det i samme informasjon med små forskjeller.
På behandlingsdagen møtte jeg opp som avtalt, var veldig greit med parkering rett ved siden av inngangen som var på baksiden av bygget. Ble møtt av en svært hyggelig dame (samme som jeg snakket med over mail og telefon) som ønsket meg velkommen inn og viste meg til et rom. Fikk et eget lite rom med skap hvor jeg skulle skifte til engangstøy, og la tingene mine i skapet. Fikk også beskjed om at jeg kunne oppholde meg her, eller sitte ute i loungeområdet med sofaer, tv og mat-drikke-stasjon. Var også små boller med sjokolade og snacks strategisk plassert rundt omkring. Virket som et veldig rolig og behagelig sted å være. Satt en kort stund i mitt designerte rom (virket som om jeg var eneste kunde inne for behandling denne dagen, er kanskje kun én om gangen?) før sykepleier/legeassistenten kom inn og hilste på meg.
Legeassistenten gav meg første dose medikamenter, som bestod av Omeprazol (syrepumpehemmende grunnet de andre medisinene), Keflex (antibiotikatbl forebyggende for hudinfeksjon) og Medrol (kortison for å forebygge hevelse). Hun skulle også se litt på donorområdet mitt som jeg hadde etter instruks, vært hos frisøren og klippet til 0mm i bakhodet med fadet overgang til toppen. Dette var tydeligvis ikke bra nok, så fikk allikevel en grovkantet firkantbarbering i bakhodet. Så mye for frisørbesøket..
Møte med lege og ekstrasjon fra donorområde. Ble etter 20 minutter hentet av assistenten igjen som førte meg inn til legen. Hadde på forhånd hørt at hun kunne være litt konservativ og bestemt. Fikk informasjon fra legen på delvis norsk og delvis engelsk (legen er fra Hellas) om medisinbruk, og litt instrukser på hvordan dette skulle gå. Var raskt og bestemt informasjon preget av en som har fortalt samme historie et par ganger for mye, lite til overs for en sårbar person som har tatt et steg for å forbedre selvtilliten sin og valgt nettopp deres klinikk.
Legen tegnet litt i hodebunnen min og på et ark for å vite at vi var enige om hvor håret skulle transplanteres til. Fikk vite at jeg kunne starte med bakhodet (kronen) eller foran ved vikene, ettersom én behandling ikke ville kunne ta begge områdene samtidig. Jeg var ganske samstemt med hva jeg ønsket og hva legen anbefalte, og ble fulgt til oppdekket behandlingsbenk hvor de skulle starte behandlingen.
Behandlingen startet med en slags svært lett massasjepistol som for meg fremsto ytterst unødvendig, og legen mente at dette var for å distrahere fra stikkene fra lokalbedøvelsen. Føltes nesten mer ut som om hun tappet forsiktig på bakhodet med fingertuppene før hun satte injeksjonene, og helt ærlig var massasjen litt tullete. Injeksjonene kjentes godt og var ubehagelig, men tok om lang mellom 10-20 sekunder før hun hadde satt bedøvelsen i hele bakhodet. Legen opplyste meg om at jeg bare kunne slappe helt av og at mange sovnet under denne første prosedyren.
Smerte. La meg si det sånn, jeg er selv akutt-helsepersonell og har også gjennomgått en stor operasjon i buken tidligere, så smerte er ikke nytt for meg. Det lille sirkeldrill-lignende boret som skjærer løs hårsekkene i bakhodet var ikke nevneverdig vondt, der hvor lokalbedøvelsen fungerte. Du leste riktig. Gjentatte ganger opplevde jeg at hun kunne ekstrahere flere sekker helt uten smerte, men enkelte områder var ubenektelig svært vondt, så vondt at jeg begynte å skjelve og ble helt gjennomsvett. Legen virket smått irritert over at jeg ikke sa i fra, men jeg forklarte at jeg selvfølgelig ikke ønsket å klage men skulle gi beskjed igjen dersom bedøvelsen ikke fungerte. Det skjedde et par ganger til, men gikk ellers greit. Tok ca 2 timer-ish og få ekstrahert omkring 1200 hårsekker (~3000 grafts), og det mest ubehagelige med denne prosedyren var nok å måtte ha hodet limt nedi en slags do-ring for ansiktet uten å kunne bevege seg nevneverdig, mens legen holdt på.
Etter ekstrasjon fikk jeg på en bandasje, fikk lov å titte litt i mikroskopet på hårsekkene og se litt på hvordan assistenten skilte ut hårsekker ut i fra antall hår de inneholdt. Fikk så en lengre pause hvor jeg ble servert baguett og kunne slappe litt av på rommet jeg først hadde vært på. Fikk tilbud om ulike typer mat og de sjekket stadig innom at jeg hadde det bra. Kunne i mellomtiden slappe litt av mens jeg hørte de ansatte hadde lunsj.
Fra donor til transplantasjonsområde. Tiden gikk litt i fra meg, men etter ca 1 times tid hentet de meg igjen. De forsikret meg om at det verste var over, og av i nå skulle kose oss og se på film (wtf?). Ble ført inn på samme behandlingsrom og satte meg på benken igjen med ryggen hevet mot legen. Igjen fram med den tullete massasjeimmtasjons-pistolen som virket mer som en døende vibrator for å føre den over hårlinjen min. Her syns jeg også lokalbedøvelseinjeksjonene var klart verst, men legen forsøkte å betrygge meg med at man er langt mer sensitiv foran mot hårlinjen enn lengre bak på hodet.
Så begynte den kjipe delen, altså med injeksjonene av hårsekkene. De brukte en slags éngangssprøyte (husket ikke navnet, DHI?) som kan minne litt om en kulepenn, hvor de stikker den ned og klikker inn hårsekkene. Kanylen de bruker her, er veldig grov. Vi snakker 2mm diameter, altså langt grovere enn det traumepasienter får blod med. Forsåelig nok greit dette, er jo satt bedøvelse.
Prosessen videre var et par stikk med lokalbedøvelse, og så klikk, ny penn. Klikk, ny penn osv. Grafts med flere hår strategisk plassert på riktig sted. Foran meg var det en TV på veggen hvor assistenten og legen hadde satt på Shrek den tredje (igjen, wtf), men jeg klarte ærlig talt ikke slappe av med dette. Gjentatte ganger gjorde det umåtelig vondt, og vi snakker ikke åtte-timers tatoverings-vondt, for du får den fatiguen etterhvert også, men plustelige, skjærende skarpe klikk som blir skutt inn i skallen på deg. Jeg sa i fra gjentatte ganger, og legen var nærmest negativt overrasket over at jeg hadde så mye smerter. Sant skal sies, enkelte stedet kjente jeg det overhodet ikke, men la oss si jeg realistisk sett kjente hvert 5-6 stikk, så blir dette i overkant mye når hun skal stikke meg 12-1300 ganger med en grov kanyle.
Legen kunne ikke forstå at anestesimidlet fungerte så dårlig. Selv satt jeg med tanker om at legemiddelet var utfellet grunnet dato eller i verstefall uttynnet. Men det fungerte jo godt, svært godt, enkelte steder. Legen var litt oppgitt og assistenten ble bedt om å hente en ny flaske med anestesimiddel fra kjøleskapet (fremsto som at dette var første gangen det hadde skjedd, og ærlig må jeg si meg flau, for jeg ville virkelig ikke være den som klager, men det må være lov å si ifra).
Det er selvfølgelig også en smerte over at hodet blir sårt, og hodebunnen blir hoven etter bedøvelsen og behandlingen. Men det hjalp ikke. Selv med alle de ekstra stikkene med lokalbedøvelse, så hjalp mye av det, men så går det tre, fire stikk, også kommer det femte hvor du kjenner alt mellom himmel og jord. Og dette gjorde det hele til en svært jævlig opplevelse for min egen del.
Etter første filmen så startet de dessverre enda en Shrek-film. Ikke vondt ment, men konteksten ble helt feil. Tenkte at jeg måtte lide meg gjennom det selv om jeg satt på tanken av å avbryte gjentatte ganger. Når andre filmen nærmet seg godt over halvveis, var vi heldigvis ferdig med faenskapen. Hjertet slo fortsatt raskt og pulsklokka viste misnøye med at jeg kunne sitte i ro med en "hvile"puls på 120/min. Jeg var gjennomvåt og kaldsvett og utmattet av gjentatte krampetrekninger i bein og armer som en reaksjon på all smerten. Jeg var bokstavelig talt klistret fast på benken når jeg reiste meg opp. Fikk tilbudt en juice og sjokolade, men takket nei til dette. Assistenten kom allikevel inn med sjokolade og juice, takket nei enda en gang, og fikk bandasjert bakhodet. Fikk så litt mer informasjon, denne gangen mye grundigere, om akkurat hvordan og når jeg skulle gjøre hva, hvordan jeg burde sove, vaske håret etc. Denne gangen ble jeg bedt om å gjenta informasjonen til legen, og for første gang følte jeg at hun var seriøs i å forsøke å videreformidle budskapet.
Ikke noe personlig mot denne klinikken, det er helt umulig for meg å si om jeg hadde hatt en annen opplevelse hos en annen klinikk. Men ut i fra hva jeg har lest, og ikke minst sett videoer av på Youtube, så var jeg overrasket over hvor drøyt smertefullt dette var. Det kan godt hende anestesimidlet ikke fungerte godt på meg, men det var nærmest traumatiserende, og tanken på å gå tilbake for restbehandling, tross billigere pris... Det er vanskelig å se for seg at jeg tør. Mulig jeg betaler mer og går til en annen klinikk for dette.
Dag 3 nå, det har vært lite til ingen smerter i etterkant av behandling. Lite til ingen hevelse, litt kløe på 3 dag. Går konstant og sprayer transplantasjonsområdet med saltvann hvert 30-40 minutt, og er glad for at dette er siste dagen med konstant våt hodebunn. Jeg syns i ettertid at hårlinjen er noe merkelig transplantert av legen, og hårlinjen er samtidig ca 1 cm høyere enn hva jeg ønsket og hvor min tidligere hårlinje går. Men følger instruksene så nøye jeg klarer og håper at resultatet vil vise seg med tid, så får jeg heller ta sorgen den gangen jeg behøver å gjøre en eventuell ny transplantasjon
Jeg vet mange sikkert sitter inne med skrekken av å høre at jeg opplevde dette svært smertefullt og jævlig, men tenker at det er viktig å dele at det ikke alltid er en dans på roser som enkelte skal ha det til. Det er nok riktig at mange opplever det HELT smertefritt og uproblematisk, og som sagt er det umulig for meg å si om problemet ligger hos legen eller hos meg. Legen satte tross alt svært mye og tett med lokalbedøvelse, så jeg fortstår ikke helt selv hvorfor dekningen ble så dårlig. Jeg håper allikevel mange som sitter med tanker inne om å gjøre dette i fremtiden ikke avskrekkes helt. Alt i alt må du selv vurdere hvor viktig det er for deg personlig å kunne få manken på plass igjen.
Legger ved et par bilder. Første fra behandlingsdagen, bakhodet fra dag 2, og siste bilde fra dag 3. (våt hodebunn grunnet saltvann). Jeg kommer klart til å poste noen bilder når det har gått lengre tid også
Takk for meg!
