BehandlingHårtap

Finasterid (Propecia / Proscar) mot hårtap – erfaringer og informasjon

Virkestoffet finasterid brukes til å behandle blant annet godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi) hos menn. I Norge finnes det tre registrerte medisiner som har finasterid som virkestoff, men disse benyttes imidlertid ikke i behandlingen av hårtap.

Det er et meget snevert utvalg av medisinsk behandling som tilbys i Norge. De som ønsker en medisinsk behandling for hårtap, må dekke alle kostnadene til behandlingen selv. Det er også verdt å merke seg at dersom du vurderer en medisinsk behandling, så bør du diskutere med legen din i forkant for å finne ut om bivirkningene er verdt det, sett opp mot hårtapet på sikt.

Når det er sagt er finasterid det mest effektive middelet i kampen mot hårtap som finnes på markedet per dags dato. Det er veldokumentert, godkjent for brukt mot hårtap, og suksesshistoriene er mange.

Et historisk tilbakeblikk på oppdagelsen av finasterid

I 1942, oppdaget James Hamilton at gutter som var kastrert før de kom i puberteten ikke opplevde hårtap eller skallethet som voksne menn. Deretter i 1974 deltok Julianne Imperato-McGinley en konferanse om fødselsdefekter. Hun forsket på en gruppe barn i som ble født med det som på den tiden ble beskrevet som tvetydig kjønn. Disse barna ble oppdratt som heteroseksuelle jenter, og først i puberteten vokste de mannlige kjønnsorganene fram.

Hennes forskningsgruppe fant at disse barna delte en genetisk mutasjon som forårsaket mangel på 5a-reduktase-enzymet og mannlig hormondihydrotestosteron (DHT). Dette viste seg å være grunnen til de avvikene som var funnet i barnas sene mannlige utvikling. Det ble også observert at disse individene når de var fullt utviklet hadde mindre og underutviklede prostataer, og de viste heller ikke forekomst av mannlig hårtap eller skallethet.

I 1975 så Dr. Vagelos en kopi av presentasjonen som Julianne Imperato-McGinley hadde avholdt. Han ble fascinert av tanken om at reduserte nivåer av DHT kunne føre til utviklingen av mindre prostata, og han ble en av hovedforskerne til det farmasøytiske selskapet Merck. Dr. Vagelos forsøkte å skape et stoff som kunne etterligne tilstanden til disse barna i studien, for å kunne behandle eldre menn som led av godartet prostatahyperplasi.

Dr. Roy Vagelos. Kilde: Wikipedia

Finasterid ble så utviklet av Merck under kodenavnet MK-906, og i 1992 ble finasterid (5 mg) godkjent av U.S. Food and Drug Administration (FDA) for behandling av godartet forstørret prostata. Merck markedsførte dette under varemerket Proscar. I 1997 lykkes Merck med å få en FDA-godkjenning for en annen bruk av finasterid (1 mg), nemlig behandling av Androgenisk alopeci, som ble markedsført under merkenavnet Propecia.

Finasterid – virkning og bivirkning

Virkestoffet finasterid tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive 5-alfa-reduktase-hemmere.

Finasterid hemmer dannelsen av det mannlige hormonet dihydrotestosteron fra testosteron i hårfolliklene, som er en av årsakene til androgen alopeci. Finasterid reduserer størrelsen på prostatakjertelen hos menn, og stopper også hårtap. Behandlingen må imidlertid settes i gang tidlig, for når håret først har sluttet å gro og hårsekkene er borte, så vil ikke hår kunne gro tilbake selv med medisiner.

Dihydrotestosteron. Kilde: Wikipedia

Behandlingen må med andre ord starte mens pasienten fortsatt har en god del hår på hodet. Dette kan jo være noe å vurdere tidlig sammen med en lege, dersom det finnes en tendens til tidlig hårtap i familien fra før.

Se også:  5 myter om hårtap

Innen medisin så kan man ikke snakke om en virkning uten en bivirkning Disse går hånd i hånd. Bivirkningene for finasterid er også verdt å ta en kikk på sammen med en lege, og deretter vurdere om behandling skal settes i gang eller ikke.

Noen slike bivirkninger kan være:

  • Vanlige: Nedsatt ereksjonsevne, redusert seksualdrift, nedsatt ejakulasjonsvolum. (forekommer hos 1 til 10 av 100)
  • Mindre vanlige: Ømhet i bryster, hudutslett, forstørrelse av bryster, vanskeligheter med å få utløsning. (forekommer hos 1 til 10 av 1000)
  • I tillegg har følgende bivirkninger blitt rapportert: redusert ansikts- og kroppshårvekst, økt hodehårvekst, overfølsomhetsreaksjoner som utslett, kløe, elveblest og hevelse i lepper, tunge, hals og ansikt, smerter i testiklene, erektil dysfunksjon som varte etter at behandlingen var avsluttet, infertilitet hos menn og/eller nedsatt sædkvalitet. Forbedring i sædkvaliteten er rapportert etter at behandlingen var avsluttet, depresjon, nedsatt sexlyst som varte etter at behandlingen var avsluttet, sjeldne tilfeller av brystkreft hos menn og økning i prøveresultatet for måling av leverenzymer.
  • Felleskatalogen sier også følgende om menn som har sex med gravide kvinner, og gravide kvinners hånderting av disse medisinene: Dersom din sexpartner er eller kan være gravid, må du unngå å utsette henne for din sæd som kan inneholde en liten mengde av legemidlet. Kvinner som er gravide eller som kan bli gravide skal ikke håndtere delte eller knuste finasterid tabletter. Dersom finasterid blir absorbert gjennom huden eller munnen av en gravid kvinne som bærer et guttefoster, kan barnet bli født med misdannelser på de ytre kjønnsorganer. Tablettene er filmdrasjerte som hindrer kontakt med finasterid dersom tablettene ikke blir delt eller knust.

Slik går man fram for å få behandling med Finasterid

I Norge finnes det tre registrerte legemidler som inneholder finasterid med en styrke på 5 mg per tablett, disse benyttes som tidligere nevt ikke til behandling av hårtap:

I Norge er indikasjonen for bruk av disse medisinene kun for å behandle og kontrollere godartet (ikke fremkalt av kreft) forstørrelse av prostata. Pasientgruppen som ønsker medisinsk behandling for hårtap, må derfor benytte et legemiddel som ikke er registrert i sin behandling.

MSD (Merck Sharp & Dohme) har patent på å selge virkemiddelet finasterid for bruk mot hårtap, og selger det under navnet Propecia i doser på 1 mg finasterid per tablett. For få kjøpt Propecia må man ha en legetime og en resept fra lege.

Legemidlet Propecia har en dosering på 1 mg og skal tas en gang om dagen. Legene kan skrive ut denne medisinen på registreringsfritak, men pasienten må selv dekke alle utgiftene på medisinene. Prisen ligger på mellom 400-500 kroner per måned.

Det er dog mulig å spørre legen sin om man kan få utskrevet 5 mg finasterid, og deretter dele opp disse selv, ved hjelp av en pilledeler. Flere på forumet vårt gjør dette, uten problemer. Dosen blir da 1,25 mg per tablett.

Finasterid erfaringer og før/etterbilder

På forumet vårt er det flere som har brukt finasterid med gode erfaringer. Sjekk blant annet ut tråden til Jens86 her og tråden til K505/rbs her.

Hvis man undersøker andre forumer og nettsider, vil man finne mange historier om folk som har fått tilbake store mengder hår og/eller stoppet hårtapet takket være finasterid.

39 år gammel mann, før og etter 19 mnd med 1 mg finasterid daglig. Kilde: Bernstein Medical
20 år gammel mann, før og etter 1 år med 1,67 mg finasterid daglig. Kilde: Bernstein Medical
25 år gammel mann, før og etter 1 år med 1,25 mg finasterid daglig. Kilde: Bernstein Medical
30 år gammel mann, før og etter 1 år med 1 mg finasterid daglig. Kilde: Bernstein Medical
Jens86 sine erfaringer med finasterid og minoksidil.

Forskning og resultater

Her presenteres sammendrag av ulike studier som tar for seg behandling med finasterid

Finasteride in the treatment of men with androgenetic alopecia. Finasteride Male Pattern Hair Loss Study Group.

Kaufman KD, Olsen EA, Whiting D, Savin R, DeVillez R, Bergfeld W, Price VH, Van Neste D, Roberts JL, Hordinsky M, Shapiro J, Binkowitz B, Gormley GJ.Department of Clinical Research, Merck Research Laboratories, Rahway, NJ 07065, USA  

Se også:  Fungoral / ketokonazol mot hårtap - erfaringer og informasjon

Kaufman, KD med flere, ville undersøke om behandling med finasterid hadde klinisk forbedrende effekt på mannlig hårtap. De studerte 1553 menn i alderen 18-41 år i ett år. Mennene, som hadde påvist androgenetisk alopeci fikk finasterid i tablettform (1 mg/dag) eller placebo. 1251 av disse mennene fortsatte i en forlenget blindstudie som varte et helt år til. Effekten av behandlingen ble evaluert ved hjelp av hårtelling, pasient- og undersøkelsesvurderinger, og et ekspertpanel som gikk igjennom fotografiene før og etter behandlingen. Resultatene av denne studien viste en forbedring av hodehår ved bruk av finasterid ved alle evalueringsmetodene både på ett og to års-studiene, versus behandling med placebo med de samme sammenlikningskriteriene. Det ble funnet en klinisk signifikant økning i antall hår ved hårtelling, sammenliknet med placebo hvor det viste seg at hårtapet var progressivt både på første og det andre året. Selvevalueringsskjemaet som pasientene fylte ut viste at behandling med finasterid bremset tap av hår, økte veksten av hår og forbedret hårets utseende. Disse forbedringene ble igjen bekreftet av undersøkelsesvurderinger og vurdering av før og etter fotografier. Bivirkningene i studien viste seg å være minimale.

Konklusjonen på studien ble følgende: For menn med androgenetisk alopeci bremset behandlingen med finasterid (1 mg/daglig) utviklingen av hårtap og økte hårveksten i denne kliniske studien over to år.

Value of hormonal levels in patients with male androgenetic alopecia treated with finasteride: better response in patients under 26 years old.

Camacho FM1, García-Hernández MJ, Fernández-Crehuet JL. Department of Dermatology, Hospital Universitario Virgen Macarena, Avda. Dr Fedriani s/n. 41071 Sevilla, Spain  

Denne studien fra tar for seg hormonverdiene hos pasienter med mannlig androgenetisk alopeci som er behandlet med finasterid. Den viser et bedre resultat hos pasienter under 26 år. De ville undersøke påvirkningen av hormonnivået ved å ta 1 mg finasterid daglig, samt hårvekst hos menn i ulike aldersgrupper og med ulik grad av alopeci. (Måles via Hamilton-Norwood skalaen) 270 menn i alderen 14-58 år med androgenetisk alopeci (III-VI Hamilton-Norwood skåring, II-III Ebling skåring), ble behandlet med finasterid 1 mg daglig. Steroidhormon (fri testosteron, 5a-dihydrotestosteron, dehydroepiandrosteron-sulfat, delta4-androstenedion, 17-hydroksyprogesteron), prostataspesifikant antigen (PSA) og talgnivåer og trichogramendringer ble fastsatt ved en baseline, og ved 6 og 12 måneders behandling. Ifølge signifikant hormonell statistisk analyse ble pasientene delt opp etter alder (opp til eller over 26 år). I gruppen pasienter < eller = 26 år ble det funnet høyere nivåer av 5a-dihydrotestosteron ved behandlingens begynnelse, men det var en reduksjon på 50% mellom behandlingsstart og måned 12, og spesielt merkbart ved 6 måneder (P < 0,05) behandling. Resultatet går parallelt med en forbedring av alopecia og en økning av anagenhår i trichogrammet. På 1 år reduserte PSA nivåene med 20%, spesielt hos pasienter > 26 år. Ingen variasjoner i talgnivåene ble observert.

Konklusjonen ble derfor at det forekom et høyt nivå av 5a-dihydrotestosteron hos pasienter < eller = 26 år ved behandlingens begynnelse, og det kan gi en bedre respons på behandling med finasterid 1 mg daglig.

Persistent sexual side effects of finasteride for male pattern hair loss.

Irwig MS1, Kolukula S. Center for Andrology and Division of Endocrinology, The George Washington University, Washington, DC 20037, USA.  

En annen studie som det kan være verdt å ta en titt på, er denne som er gjort på vedvarende seksuelle bivirkninger ved bruk av finasterid. De ville undersøke om det fantes en klar sammenheng mellom vedvarende seksuelle bivirkninger hos ellers friske menn som fikk behandling med finasterid for mannlig hårtap. Studien ble utført med standardiserte intervjuer av 71 ellers friske menn i alderen 21-46 år, som innrapporterte at de hadde fått nyoppståtte seksuelle bivirkninger forbundet med den midlertidige bruken av finasterid, og at symptomene vedvarte i minst 3 måneder til tross for at medisinen ble seponert.

Se også:  Anbefalte produkter mot hårtap

Resultatene regnes ut ifra ulike typer og varighet av seksuell dysfunksjon, samt endringene i oppfattet seksuell frekvens og seksuell dysfunksjon både før og etter bruk av finasterid. Intervjuobjektene innrapporterte ulike nyoppståtte, og vedvarende seksuelle dysfunksjoner med bruk av finasterid: 94 % fikk nedsatt seksuallyst, 92 % utviklet erektil dysfunksjon, 92% utviklet nedsatt opphisselse og 69% utviklet problemer med orgasme.

Gjennomsnittlig antall seksuelle episoder per måned falt, og den totale seksuell dysfunksjon økte både før og etter bruk av finasterid i henhold til Arizona Seksuell Experience Scale (P <0,0001). Den gjennomsnittlige behandlingstiden med finasterid var 28 måneder, og gjennomsnittlig varigheten av vedvarende seksuelle bivirkninger var 40 måneder fra tidspunktet for seponering av finasterid til selve intervjudagen.

Konklusjonen av studien ble at leger som behandlet mannlig hårtap, bør diskutere den potensielle risikoen for vedvarende seksuelle bivirkninger forbundet med finasterid med sine pasienter. Både i England og i Sverige har pasientinformasjonen (pakningsvedlegget) blitt oppdatert, og inkluderer at «vedvarende erektil dysfunksjon etter seponering av behandling med Propecia har blitt rapportert ved bruk etter markedsføringen».

Progression of hair loss in men with androgenetic alopecia (male pattern hair loss): long-term (5-year) controlled observational data in placebo-treated patients.

Kaufman KD1, Girman CJ, Round EM, Johnson-Levonas AO, Shah AK, Rotonda J.
Merck Research Laboratories, Rahway, NJ 07065, USA
.

De undersøkte langtidsprogresjonen av androgenetisk alopeci hos menn som ble behandlet med placebo i kontrollerte kliniske studier. Data ble innsamlet over 5 år fra to like studier av finasterid (1 mg daglig) hos menn med androgenetisk alopeci, hvor kontrollgruppen fikk placebo.

Hver studie besto av en 1-årig, randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert basestudie og fire påfølgende, 1-årige, dobbeltblindede, placebokontrollerte forlengelsesstudier. Endring over tid i hårbunnsvekst ble evaluert av fire forhåndsdefinerte punkter: Antall hodehår (hårtelling), et ekspertpanel som vurderte standardiserte kliniske fotografier og både kliniske- og pasientvurderinger.

Alle fire forhåndsdefinerte punktene viste progressivt hårtap hos menn som fikk placebo i løpet av 5-års studieperioden, med et tap på 239 hår fra baseline (26,3% nedgang i hårtetthet) målt i målområdet på 5 år (p <0,001 versus. baseline).

Tilsvarende ble en synlig progresjon av hårtap bevist ved vurdering av fotografier. 75% av placebo pasientene fremviste en forverring fra baseline ved 5 år. De fant at håttapet fortsatte progressivt over en 5-årig periode hos placebobehandlede menn med androgenetisk alopeci.

Hvis du ønsker å lese mer så finner du flere sammendrag av studier her på denne lenken: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

Visste du at:

  • I 2002 ble ni identiske mannlige tvillinger med i en studie for å undersøke effekten av finasterid? Les sammendraget her.
  • 30 prosent av menn i dag har begynt å miste håret, eller har mistet håret i større grad, innen de fyller tretti, og halvparten av alle menn på femti har mistet, eller begynt å miste håret.
  • Det finnes en rekke midler å få kjøpt som hevdes å stimulere hårveksten, men de mangler vitenskapelig dokumentasjon for at midlene har denne påståtte effekten.

Kilder

  • https://en.wikipedia.org/wiki/Finasteride
  • https://tidsskriftet.no/2000/04/redaksjonelt/mannlig-skallethet
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9777765
  • (Kaufman KD, Olsen EA, Whiting D, Savin R, DeVillez R, Bergfeld W et al. Finasteride in the treatment of men with androgenetic alopecia. J Am Acad Dermatol 1998; 39: 578 – 89.)
4.8
06