BehandlingHårtapHårtransplantasjon

Hårtap hos kvinner og menn – den komplette guiden

Hårtap hos kvinner og menn – den komplette guiden
4.6 (12 stemmer)

De aller fleste av oss opplever hårtap en eller annen gang i løpet av livet. Det kan være generelt tynnere hår etterhvert som man blir eldre, måne, viker eller at man mister alt håret nesten natten over. I denne artikkelen går vi grundig gjennom forskjellige årasker til hårtap hos menn og kvinner og hva man kan gjøre med det.

Introduksjon til hårtap

Hårtap, også kjent som alopecia, er definert som det å miste håret fra en del av hodet eller kroppen. Den vanligste stedet menn og kvinner lider av hårtap på, er hodet. Området som rammes av hårtap kan være alt fra et lite område, til hele kroppen.

Eldre mann med hårtap
Det å miste håret rammer mange, spesielt eldre.

For menn er det rundt 20% som rammes av hårtap når de er i 20-årene, 30% når de er i 30-årene, 40% i 40-årene, 50% i 50-årene og så videre. For kvinner er omtrent 25% rammet av hårtap i 50-årene (kilde).

Det finnes mange ulike former for hårtap, både hos kvinner og menn – som mannlig hårtap (androgen alopecia), kvinnelig hårtap, alopecia areata og alopecia totalis. I tillegg kan kosthold og stress spille en rolle. De forskjellige formene for hårtap skal vi gå nærmere inn på senere i denne artikkelen. Mindre vanlige årsaker til hårtap kan være for eksempel inflammasjon, kemoterapi, HIV/AIDS og vitaminmangel.

Heldigvis finnes det svært gode behandlinger for de fleste formene for hårtap. Det finnes per dags dato ingen «kur» mot den vanligste formen for hårtap, kun medisiner (som Recrea Forte/minoksidil og Propecia/finasterid) som må brukes jevnlig. I tillegg er det andre muligheter tilgjengelig, som hårtransplantasjon, hårfiber og hårsystemer.

Symtpomer og tegn på hårtap

Vanlige symptomer på hårtap er at du mister mer hår enn normalt, ofte i en sirkelform, flass, hudlesjoner og irritert hodebunn.

Det er vanlig å miste rundt 100 hårstrå om dagen for en som ikke lider av hårtap. Vi har til en hver tid mellom 100 000 – 150 000 hårstrå på hodet, som vokser og faller ut i sykluser. Det første signalet på at man lider av hårtap, er ofte at man mister mer hår enn normalt. Dette kan man se på for eksempel putevaret, i sluket i dusjen eller på hårbørsten. Med fuktig hår er det også lettere å legge merke til at håret har blitt tynnere enn med tørt hår.

Akne cyster

De som lider av akne cyster har de samme hormonelle ubalansene som fører til hårtap, og er assosiert med produksjon av dihydrotestosteron (kilde). Akne cyster kan med andre ord være et tegn på at du kommer til å miste håret.

Seboréisk eksem

Seboréisk eksem er et kronisk eksem som rammer områder med mye talgkjertler – som for eksempel i hodebunnen. Dette fører til at talg/sebum hoper seg opp i hodebunnen. Dette er også et tegn på hormonell ubalanse, og kan føre til hårtap.

Diagnostisering av hårtap

Ved den vanligste formen for hårtap, androgen alopeci, trengs det sjeldent å gjennomføres noen undersøkelser for å fastslå hårtapet. Dette fordi det er lett å kjenne igjen, og fordi de som rammes selv ofte oppdager hårtapet.

Se også:  5 myter om hårtap

Dersom det er nødvendig, kan følgende metoder brukes for å diagnostisere hårtap:

  • Dra-testen (pull test) kan være nyttig for å evaluere diffust hårtap. Dra forsiktig i grupper av 40-60 hårstrå på tre forskjellige områder på hodet. Antall hår som løsner blir talt og eksaminert under et mikroskop. Normalt bør mindre enn tre hårstrå løsne fra hvert området. Hvis mer enn ti hårstrå løsner, regner man testen som positiv.
  • Plukke-testen (pluck test) blir gjennomført ved å dra ut et hår med hårsekk. Hårroten blir deretter undersøkt under mikroskop.
  • Biopsi av hodebunnen kan bli brukt dersom tilfellet er vanskelig å diagnostisere.
  • Daglig telling av antall hårstrå kan også gjøres. Man teller da antall hårstrå man mister om morningen, enten når man grer håret, eller når man vasker det. Hårene samles opp og telles over 14 dager. Hvis antall hårstrå er mindre enn 100 per dag, regner man testen som negativ.

For å identifisere hårtap (androgen alopeci) for kvinner, finnes det to skalaer; Ludwig-skalaen og Svain-skalaen. Begge skalaene identifiserer hvor alvorlig man er rammet av hårtapet, som hos kvinner som regel begynner med tynning på toppen av hodet.

Ludwig-skalaen for kvinnlig hårtap
Ludwig-skalaen. Kilde: Wikipedia

For menn er det en annen skala, Hamilton-Norwood-skalaen, som brukes.

Ved alle former for hårtap anbefales det å oppsøke en lege for å finne ut hva hårtapet skylles.

Årsaker til hårtap

Det finnes mange forskjellige årsaker til at man mister håret. Dessverre er ikke hårtaps-gåten løst 100% enda for alle de forskjellige typene.

Androgen alopeci

Androgen alopeci er den vanligste formen for hårtap hos menn. Måne, viker, tynt hår over hele hodet, en hårline som stadig kryper oppover – alt dette er samme formen for hårtap. Hårtapet kalles også for mannlig hårtap og skallethet. Denne formen for hårtap skyldes en kombinasjon av gener og hormonet dihydrotestosteron.

Hamilton-Norwood-skalaen for mannlig hårtap
Hamilton-Norwood-skalaen. Kilde: Wikipedia

Det er dog ikke bare menn som rammes av denne formen for hårtap. Kvinner kan også oppleve denne formen for hårtap. Kvinner opplever sjeldnere måne og viker, men får heller generelt tynnere hår over hele hodet. Årsaken til denne formen for kvinnelig hårtap er ikke kjent (kilde).

Du kan lese mer om androgen alopeci her.

Infeksjoner

Dissecting cellulitis

Dissecting cellulitis er en sykdom som kjennetegnes av at det dannes kviser, abscesser og puss i hodebunnen. Afroamerikanske menn i alderen 20-40 år er de som er hardest rammet, men sykdommen kan ramme alle, også kvinner. Hodebunnen blir etterhvert dekket av byller og puss, noe som er smertefullt. Sykdommen behandles oftest med isotretinoin og antibiotika, kortisoninjeksjoner mot arrdannelse og betennelse og antiseptiske oppløsninger og hudvask. I områdene i hodebunnen som er rammet, er det vanlig å oppleve hårtap.

Soppinfeksjoner

Soppinfeksjoner kan også føre til hårtap, som for eksempel ringorm (tinea corporis).

Follikulitt

Follikulitt kan forekomme alle steder man har hår, men er mest vanlig i hodebunnen eller på lårene (spesielt hos yngre menn). Follikulitt er en bakterieinfeksjon i en eller flere hårsekker, som kan utvikle seg til dypere betennelser. Dette kan føre til at man mister håret. Follikulitt behandles med desinfiserende vask og lokale antiseptiske midler dersom infeksjonen ligger i overflaten. Ved dypere betennelser kan det behandles med antibiotika (kilde).

Sekundær syfilis

Dersom primær syfilis ikke behandles, kan man utvikle sekundær syfilis fire til åtte uker etter at man fikk såret. Symptomer på dette er blant annet flekkvis håravfall på hodet (kilde).

Hårsekkmidder

Hårsekkmidder er små, parasittiske midd. Disse lever rundt hårsekkene til både mennesker og andre pattedyr. De aller fleste av oss er bærere av denne midden. Den gir som regel ingen symptomer og er helt ufarlig, men i noen tilfeller kan den forhindre at håret får næringen den trenger – som igjen fører til hårtap. Dette rammer både hår på hodet og øyevipper (kilde).

Se også:  Anbefalt lesning
Hårsekkmidder
Hårsekkmidder. Kilde: Wikipedia

Fysiske påkjenninger for håret

En form for hårtap som kalles traction alopecia kan dukke opp hos de som ofte går med hestehaler eller cornrows. Håret blir da dratt hardt i. Overdreven bruk av hårbørste eller harde massasjer kan også føre til ødelagte hårstrå – som igjen fører til at hårene faller av. Denne formen for hårtap vil gi seg så fort man slutter med det som er årsaken til den.

Trikotillomani – hårnapping

Trikotillomani defineres som følgende i Norge; «Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før, og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse, eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner»

Hårnapping er vanligere enn man kanskje tror, og i USA alene regner man med at det er mellom 5-10 millioner mennesker som lider av trikotillomani. Dersom hårnappingen pågår lenge nok, kan hårtapet bli kronisk.

Medisiner og hårtap

Veldig mange medisiner kan føre til midlertidig hårtap. Blant annet medisiner for blodtrykk, diabetes, hjerteproblemer og kolesterol (kilde). Alle medisiner som påvirker kroppens hormoner kan føre til hårtap, som for eksempel steroider, aknemedisiner og hormonterapi. Kemoterapi og p-piller kan også føre til hårtap.

Telogen effluvium

Dersom man opplever stressende situasjoner eller store påkjenninger på kroppen, kan det føre til en form for hårtap som kalles telogen effluvium. Dette gjelder for eksempel ved fødsler, store operasjoner, forgiftning og stress. Hårtapet skyldes at et stort antall av hårene til den det gjelder inntar hvilefasen (den telogene fasen) samtidig, noe som fører til stort håravfall og tynnere hår. Dette er det samme som skjer med pasienter som må gjennom kemoterapi. Da mistes nesten 90% av håret etter at kemoterapien er i gang.

Graviditet og hårtap

Å gå gjennom en graviditet og en fødsel er en stor påkjenning for kroppen. Før selve fødselen blir håret gjerne tykkere enn normalt, på grunn av at østrogennivåene i kroppen er høyere enn normalt. Etter graviditeten, som regel 2-5 måneder etter fødselen, vil østrogennivåene synke, noe som ofte fører til hårtap.

"Graviditet

Det er som regel rundt hårlinjen og i vikene at man legger merke til hårtapet etter en graviditet. Håret vokser som regel ut igjen, og behandling er ikke nødvendig (kilde).

Kvinner som tar en klomifen-behandling kan få den samme formen for hårtap.

Andre årsaker

Alopecia areata er en autoimmun sykdom, som gir hårtap på enkeltområder – alt fra en liten sirkel, til over hele kroppen. Det er ukjent hva som er årsaken til alopecia areata. Dersom sykdommen dekker hele hodet, kalles den alopecia totalis. Om hele kroppen rammes, kalles det alopecia universalis. Du kan lese mer om de forskjellige typene av alopecia her.

Andre årsaker kan være inflammasjon, diabetes, biotin-mangel, overbruk av styling-produkter og sebum-dannelser.

Hvordan håndtere hårtap

Det å miste håret går hardt inn på mange. Man mister en del av seg selv og sin identitet.

Opp gjennom tidene har det vært utallige forsøk på å redde de som mister håret. Alt fra selgere som lover at det de selger er en “mirakelkur”, til den klassiske “hentesveisen”.

Se også:  Recrea Forte / minoksidil mot hårtap - erfaringer og informasjon

Skjule hårtapet

Den kanskje mest kjente metoden for å forsøke å skjule hårtapet sitt, er “hentesveisen”. Metoden går ut på å gre hår fra sidene over toppen av hodet. Historien til hentesveisen strekker seg langt tilbake i tid, og det sies at Julius Caesar gredde håret sitt over toppen av hodet for å skjule hårtapet. I 1977 fikk Donald J. Smith og faren hans patent på sin variant av hentesveisen.

Den patenterte hentesveisen
Den patenterte hentesveisen. Kilde: Wikipedia

Selv den dag i dag er det kjendiser som benytter seg av hentesveisen, blant annet Donald Trump.

Donald Trump sin karakteristiske sveis
Donald Trump sin karakteristiske sveis. Kilde: Wikipedia

En annen metode er å bruke en hatt, en parykk eller et hårsystem. Parykker er populært hos de som har gått gjennom kemoterapi. Hårsystemer er mest utbredt hos de som mister håret på deler av hodet, for eksempel kronen. Se en egen artikkel om hårsystem og parykker her.

De siste årene har også hårfibre blitt populært. Dette er små fibre i samme farge som håret ditt, som fester seg til hårstråene takket være statisk elektrisitet. Du kan lese mer om hårfibre her.

Medisiner mot hårtap

For den vanligste formen for hårtap som rammer både kvinner og menn, androgen alopeci, finnes det heldigvis svært gode medisiner. Disse medisinene er ingen kur. Man må bruke dem livet ut, og dersom man slutter, vil hårtapet komme tilbake.

Det er hovedsakelig tre legemidler som benyttes for å bekjempe hårtapet. Disse refereres gjerne til som “de tre store”. Forskning viser at dersom man benytter disse legemidlene, vil man ha 90% sannsynlighet for å ha like mye, eller mer, hår 10 år etter man startet med medisineringen.

Det selges også utallige midler som lover dokumentert effekt og gode resultater. Dessverre er dette en milliardindustri, med mange useriøse aktører. Det å vise at et legemiddel har dokumentert effekt, er enklere enn man kanskje skulle tro. Som man kan se i programmet Folkeopplysningen (NRK), episode 4 i sesong 3, er det ikke mye som skal til før man kan reklamere med “Dokumentert effekt”.

Medisinene vi nevner her, de tre store, er derimot testet i flere tiår, og forumbrukere verden over rapporterer om fantastiske resultater. Dessverre er det få som vet om disse medisinene.

Propecia/finasterid

Propecia er et legemiddel som inneholder virkestoffet finasterid. Doseringen er 1 tablett daglig. Hver tablett inneholder 1mg finasterid. For å få kjøpt Propecia må man ha resept.

Finasterid hemmer dannelsen av det mannlige hormonet dihydrotestosteron, som er en av årsakene til androgen alopeci. Dette stopper hårtapet. Vi har en egen artikkel om Propecia/finasterid her.

Recrea Forte/minoksidil

Recrea Forte er et legemiddel som inneholder 5% av virkestoffet minoksidil. Dette er en væske som må påføres hodebunnen to ganger daglig, enten som spray eller ved hjelp av en dråpeteller. Dette fåes kjøpt reseptfritt på apoteket.

Minoksidil fører til at blodårene i hodebunnen utvider seg, noe som igjen fører til økt tilførsel av blod til hårsekkene. Dette gir økt hårvekst. Vi har en egen artikkel om Recrea Forte/minoksidil her.

Fungoral/ketokonazol

Fungoral er en sjampo som inneholder virkestoffet ketokonazol. Sjampoen brukes 2-3 ganger per uke. Dette fåes kjøpt reseptfritt på apoteket.

Ketokonazol bryter ned celleveggene hos sopp, og studier har vist at sjampo med ketokonazol alene kan ha like god effekt på hårtap som minoksidil. Vi har en egen artikkel om Fungoral/ketokonazol her.

Hårtransplantasjon

Ved en hårtransplantasjon flytter man vev med hår. Vi har en lang artikkel her, med alt du trenger å vite om hårtransplantasjoner.

Vi setter veldig pris på tilbakemeldinger – bruk kommentarfeltet under!