Hårtap

Alopecia (hårtap) – en oversikt over de forskjellige typene

Alopecia er det latinske ordet for hårtap. Alopecia kommer i mange forskjellige former, og i denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på disse.

Innholdsfortegnelse:

  • Androgen alopeci
    • Symtomer og tegn
    • Årsaker til androgen alopeci
    • Behandling av androgen alopeci
  • Alopecia areata
    • Årsaken til alopecia areata
    • Symptomer
    • Diagnostisering
    • Alopecia areata er en psykisk påkjenning
    • Behandling av alopecia areata
  • Alopecia totalis
  • Alopecia universalis
  • Cicatrical alopecia
    • Symptomer
    • Årsaker
    • Behandling av cicatrical alopecia
  • Traction alopecia

Androgen alopeci

Androgen alopeci (androgenetic alopecia) er navnet på den vanligste formen for alopecia, også kalt mannlig hårtap, kvinnelig hårtap, skallethet og mye annet. Dette er den typen alopecia som rammer absolutt flest, spesielt menn.

Androgen alopeci kjennetegnes ved at sykdommen kun rammer toppen og fronten av hodet. Hos menn starter androgen alopeci gjerne med at hårlinjen trekker seg bakover mens hos kvinner vil det som regel starte med at håret generelt blir tynnere.

Androgen alopeci (androgonetic alopecia)
Et godt eksempel på en mann rammet av Androgen alopeci. Kilde: Wikipedia

Årsaken til androgen alopeci hos menn antas å være en kombinasjon av genetikk og det mannlige hormonet dihydrotestosteron (DHT). Hos kvinner er årsaken usikker.

Symptomer og tegn

Denne formen for alopecia er enkel å kjenne igjen. For menn starter det som regel med at håret i vikene, månen og fronten av hodet blir tynnere, og i de verste tilfellene ender det opp med at man blir helt skallet, unntatt en liten krans rundt hodet.

For å si noe om hvor alvorlig man er rammet av androgen alopeci, er det utviklet en skala, kalt Hamilton-Norwood-skalaen.

Hamilton-Norwood-skalaen for mannlig hårtap
Hamilton-Norwood-skalaen. Kilde: Wikipedia

For kvinner utvikler alopeciaen seg litt annerledes enn hos menn. Her starter det som regel med diffus tynning over hele hodet. Det er sjeldent kvinner får helt skallede områder på hodet, i motsetning til menn. For å avgjøre hvor alvorlig en kvinne er rammet av androgen alopeci, brukes Ludwig-skalaen.

Ludwig-skalaen for kvinnlig hårtap
Ludwig-skalaen. Kilde: Wikipedia

Årsaker til androgen alopeci

Dihydrotestosteron (DHT)

Forskning vier at hormoner er en viktig årsak til androgen alopeci, og da spesielt hormonet dihydrotestosteron (DHT). DHT er et mannlig kjønnshormon som er tre ganger mer potent enn testosteron (kilde).

Dihydrotestosteron
En kjemisk modell av dihydrotestosteron. Kilde: Wikipedia

DHT er et androgen som blant annet gir menn mannlige trekk. Det blir til ved at testosteron omdannes til DHT lokalt i enkelte vev som prostata, ytre genitalia og hårfollikler, ved hjelp av enzymet 5-alfareduktase. Opptil 10% av testosteronet omdannes til DHT.

DHT anriper hårsekkene, noe som fører til at de krymper og hindrer dem i å produsere hår. Hårsekkene blir mindre og mindre, noe som resulterer i mindre og mindre hår, helt til hårene forsvinner helt.

DHT som angriper hårsekkene
Illustrasjon av DHT som angriper hårsekkene. Kilde: Bernstein Medical

DHT er ikke den eneste grunnen til androgen alopeci, ettersom det er mang med normale DHT-nivåer som mister håret, og med høyere DHT-nivåer enn normalt som ikke mister håret. Genetikk spiller derfor også en viktig rolle. Hårsekkene til enkelte er mer sensitive for DHT enn andre.

Kvinner har svært lite testosteron sammenliknet med menn, men er ikke immune for androgen alopeci. Selv små nivåer av DHT kan trigge hårtap.

Eksem og andre plager i hodebunnen

Mange av de som rammes av androgen alopeci, har også andre plager i hodebunnen. Nøyaktig hva som er årsaken til dette er ukjent, men en teori er at kroppen selv setter igang en prosess for å beskytte hårsekkene fra DHT. Dette fører for mange til inflammasjon og irritert hodebunn. Som du vil se i avsnittet under, er det vanlig å bruke en sjampo med 2% ketokonazol mot dette, som for eksempel Fungoral.

Se også:  Finasterid (Propecia / Proscar) mot hårtap - erfaringer og informasjon

Behandling av androgen alopeci

Det finnes hovedsakelig tre produkter som har nok dokumentasjon til at vi kan si med sikkerhet at de fungerer. Flere av brukerne på forumet vårt har hatt stor sukksess med disse produktene, og de har vært på markedet i flere tiår. Disse har vi egne artikler om, trykk på lenkene for å lese mer; Propecia/proscar (finasterid), Recrea Forte (minoksidil), Fungoral (ketokonazol).

Vi har også egne artikler om de andre mulighetene man har, nemlig å; å ta en hårtransplantasjon, bruke hårfibre, et hårsystem eller å tatovere hodebunnen.

Alopecia Areata

Alopecia areata er en autoimmin hudsykdom som gir et plutselig, flekkvis håravfall. Som regel er det håret på hodet som rammes, men andre deler av kroppen kan også rammes. De gode nyhetene er at alopecia areata ikke gjør noen permanent skade på hårfollikene. Hos de aller fleste kommer håret tilbake til områdene som er rammet. Det kan ta flere måneder før håret kommer tilbake; omtrent 50% av de med alopecia areata har fått tilbake håret innen et år, men de fleste som har hatt sykdommen opplever at det kommer tilbake senere i livet (kilde).

Eksempler på Alopecia areata
Eksempler på alopecia areata. Kilde: Wikipedia

Alopecia areata er en relativt vanlig sykdom, og rammer omtrent 2% av befolkningen. Både menn og kvinner rammes. De fleste utvikler alopecia areata før de har blitt 30 år gamle.

Alopecia areata er ikke farlig, og gjør ikke fysisk vondt. Men for de fleste vil hårtapet våre en psykisk påkjenning. I tillegg kan enkelte oppleve irriterte øyne og/eller luftveier dersom man mister øyevippene og nesehårene.

Personer med alopecia areata har noe høyere risiko for å utvikle andre autoimmune sykdommer som viltigo, diabetes og stoffskiftesykdommer.

Årsaken til alopecia areata

Årsaken til denne formen for alopecia, er at kroppens immunforsvar angriper hårsekkene. Derfor kalles det en autoimmun sykdom. Hvorfor kroppen går til angrep, er fortsatt ikke avklart (kilde). Hårsekkene som blir rammet inntar «hvilefasen». Håret vårt vokser i tre sykluser, og hvilefasen er en helt naturlig del av dette, men med alopecia areata inntar alle hårsekkene denne fasen samtidig. Hårsekkene dør ikke, så håret kan komme tilbake.

Studier viser at alopecia areata har sammenheng med flere immunrelaterte gener, noe som tyder på at årsaken er både gener og miljø. Dette betyr at dersom noen arver gener som gjør dem disponert for sykdommen, betyr det ikke at de utvikler den med mindre det er noe som trigger det. Men hva som trigger det hele, er fortsatt utvisst. Det kan være infeksjoner, trauma, hormoendringer og fysisk og emosjonelt stress (kilde).

Symptomer

Personer som utvikler alopecia areata, merker vanligvis små, runde flekker hvor håret forsvinner. Flekkene utvikles over noen uker. Etterhvert gror håret tilbake hos de aller fleste, men hos noen kan det ta flere måneder, og noen får aldri håret tilbake.

Se også:  5 myter om hårtap

Flekkene kan bli større og smelte sammen etterhvert, noe som danner større flekker. Langs kantene av flekkene finner man ofte kortere hår som bare er et par millimeter lange.

Hodebunnen er det vanligste stedet som rammes av alopecia areata, men hele kroppen kan i teorien rammes. I tillegg til det å miste håret, vil enkelte få misdannelser på tå- og fingerneglene i form av små «groper».

Alopecia areata i hodebunnen
Et eksempel på Alopecia areata i hodebunnen. Kilde: Wikipedia

Diagnostisering

Diagnostiseringen av alopecia areata er basert på hårtapet, det stilles ingen diagnose før man begynner å miste håret. En lege eller hudlege vil se etter de vanlige tegnene som små, skallete flekker og korte hår som er brukket av i kantene av flekkene.

En bopsi pleier vanligvis ikke å være nødvendig. Blodprøver tas i enkelte tilfeller for å utelukke stoffskiftesykdommer og B12-mangel.

Alopecia areata er en psykisk påkjenning

Selv om alopecia areata ikke er farlig på noen som helst måte, er det å miste håret en stor påkjenning for mange. Alopecia areata utvikler seg raskt, og flekkene er vanskelige å skjule, noe som kanskje gjør det enda verre enn de for eksempel androgen alopeci.

Personer som synes det er psykisk vanskelig å gå gjennom en periode med alopecia areata, burde oppsøke hjelp. Her i Norge har vi blant Alopeciaforeningen. Der kan man møte flere i samme situasjon, og få tips og råd.

Alopeciaforeningen
Hos Alopeciaforeningen kan man møte andre personer som lider av alopecia. Skjermdump fra Alopecia.no

Behandling av alopecia areata

Det er ikke alltid nødvendig med behandling. Som vi har nevnt tidligere, vokser hårene ut igjen hos de aller fleste.

Det finnes en rekke tilgjengelige behandlingsformer for alopecia areata, men ingen «kur». Det finnes ingen enkel behandling fri for bivirkninger, og det er derfor vanlig å avstå fra behandling av alopecia areata.

Kortison virker antiinflammatorisk og kan brukes som behandling. Kortison kan brukes ved injeksjon, lokalt (krem eller salve) eller inntaes oralt.

Minoksidil brukes mot androgen alopeci, men kan også brukes av pasienter med mild alopecia areata. Løsningen blir påført to ganger om dagen i området med hårtap, og kan brukes alene eller sammen med ahndre behandlinger. Minoksidil hjelper ikke for personer som har alvorlig aloepcia areata.

Anthralin ble i utgangspunktet utviklet for å behandle psoriasis, men det ble etterhvert oppdaget at det også kan hjelpe personer med milde varianter av alopecia areata. Anthralin må brukes med forsiktighet da det kan irritere huden og øyne.

Kosmetiske løsninger som parykker og hårsystemer er populært for å dekke til hårtapet. Parykker kan være dyrt, men i Norge har vi en stønadsordning, hvor man kan søke om stønad til eller refusjon av utgifter til parykk/hodeplagg via NAV. Du finner søknadsskjemaet her. Ved første gangs søknad, må du huske på å sende med legeerklæring.

Alopecia totalis

I noen tilfeller, sprer alopecia areata seg til hele hodet, og den som er rammet blir helt skallet. Dette kalles for alopecia totalis. Dette gjelder også øyenbryn.

Alopecia totalis
En kvinne med Alopecia totalis. Kilde: Wikipedia

Dette er en autoimmun sykdom på lik linje med alopecia areata, men årsaken er fortsatt ukjent.

Alopecia universalis

Alopecia universalis er en form for alopecia areata hvor hele kroppen blir rammet. Dette inkluderer øyebryn, øyevipper og alt annet kroppshår. Det er en avansert form for alopecia areata.

Se også:  Hårtap hos kvinner og menn - den komplette guiden

Alopecia universalis kan ramme mennesker i alle aldre. De fleste personer med alopecia universalis har ingen andre symtpomer enn at håret blir borte, men enkelte rapporterer om en brennende eller kløende følelse.

Omtrent 1 av 4 000 mennesker blir rammet av alopecia universalis. Det estimeres at alt fra 7% til 25% av de med alopecia areata utvikler alopecia universalis (kilde).

Alopecia universalis
En mann med Alopecia universalis. Kilde: Wikipedia

Foreløpig finnes det ingen behandling som har vist seg å fungere for alle med alopecia universalis. Dette gjør det vanskelig å leve med, men for noen kommer håret tilbake.

Et problem de som er rammet av sykdommen har, er at det blir vanskeligere å beskytte seg mot solen. Man bør derfor være påpasselig med solkrem over hele kroppen, bruke solbriller ettersom øynene ikke lenger er beskyttet av øyevipper og øyenbryn, bruke parykker, capser eller andre hodeplagg og bruke en salve i neseborene for fukt og beskyttelse ettersom nesehårene er borte.

Cicatrical Alopecia

Cicatrical alpoecia er navnet på hårtap som skyldes inflammasjon i hodebunnen. Inflammasjonen skader hårsekkene og etterlater seg arrdannelser, som gjør at håret ikke kommer tilbake. Arrdannelsen er under overflaten av hoden og er med andre ord ikke synlig.

Cicatrical alopecia er en ganske skjelden sykdom som kan ramme både kvinner og menn. Sykdommen er mest sannsynlig ikke arvelig.

Det finnes to typer cicatrical alopecia – primær og sekundær.

Primær cicatrical alopecia rammer hårsekkene direkte, mens sekundær cicatrical er termen som brukes dersom hårsekkene har blitt skadd som følge av for eksempel brannskader.

Symptomer

Primær cicatrical alopecia kan ramme hvem som helst, uten forvarsel. Sykdommen oppdages gjerne først når hårtapet blir merkbart. Vanlige plager i forbindelse med cicatrical alopecia er rødhet i hodebunnen, smerte og kløe.

Årsaker

Cicatrical alopecia kan ha en rekke årsaker, men det trengs foreløpig mer forskning på området for å fastslå noe helt sikkert.

Det vi vet, er at alle cicatrical alopecia involverer inflammasjon, som angirper stamcellene og talgkjertlene i den øvre delen av hårsekkene. Så fort disse er ødelagt, dør hårsekken, og håret blir borte.

Behandling av cicatrical alopecia

Det finnes for tiden dessverre ingen effektive behandlingsmåter av cicatrical alopecia. For enkelte vil det være mulig å ta en hårtransplantasjon, avhengig av omfanget.

Traction Alopecia

Traction alopecia er en form for hårtap som kommer av overdreven fysisk belastning på håret. Dette kan være for eksempel alt for stramme fletter, cornrows, trange parykker eller andre ting.

Traction alopecia
Eksempel på traction alopecia. Kilde: Wikipedia

Traction aloepcia rammer for det meste hårlinjen, fronten av hodet og vikene, og rammer for det meste kvinner ettersom det ofte er hårfrisyrer som er årsaken bak hårtapet.

Kjendiser, modeller og dansere er oftere rammet av traction alopecia enn andre, ettersom de ofte har håret i spesielle frisyrer.

Ved å slutte å påføre håret fysiske belastninger vil hårtapet stoppe opp, og dersom det ikke har pågått for lenge, vil hårene hos mange vokse ut igjen.