Heisann!
For 8 måneder siden tok jeg en hårtransplantasjon.
Personlig syns jeg at jeg ser bra ut uten hår, og det blir på en måte litt feil og riktig samtidig å si at jeg ikke var nevneverdig plaget over hårtapet mitt.
Det kom i bølger. Og jeg pleide å dra den velkjente "sommersveisen" med å bruke barbermaskin, for deretter å bruke høvel på resten.
Litt sånn som første bildet her:
Jeg har lite sansen for "mirakel kurer", og liker å tro at jeg er en fornuftig mann med god sans for pragmatisme og forskning.
Jeg brukte Dr. Hazal.
Jeg hadde en samtale om emnet, og følte at jeg fikk svar på det jeg lurte på, i tillegg lærte jeg en masse om prosessen og fikk vite ting jeg personlig ikke var klar over.
Lærte meg bl.a. om at jeg lå på norwood scale 4.5. Jeg hadde en øy igjen i fronten (du kan si vikene gikk helt rundt i en halvsirkel som etterlot håret foran som en egen øy), i tillegg til at jeg var så og si blank helt opp til starten av virvelen min på bakhodet.
Til slutt tenkte jeg "skitt au"! Jeg har gjort mye for alle andre i livet mitt, og synes det er helt greit å påkoste meg selv noe og.
Og skal jeg være helt ærlig, jeg mener oppriktig at jeg fortjener det!
Jeg følte meg veldig trygg og ivaretatt, og var ikke nervøs i dagene før operasjonen, jeg tenkte egentlig ikke så mye over det.
Når operasjonsdagen kom, så vil jeg si jeg var mer spent enn nervøs! Jeg ble tatt godt imot, jeg ble geleidet inn på ett venterom, hvor jeg kunne ta meg klærne mine og ta på meg en langermet operasjonskjole (husker ikke navnet på hva det heter i skrivende stund).
De kom inn og monterte en EKG på meg for å sjekke hvordan det stod til med meg, rent kroppslig.
Det ble brukt laser og pen, i tillegg til andre måleinstrumenter for å tegne opp linjer over hodet mitt.
Jeg ble hele tiden forklart hva de gjorde og hvorfor de gjorde det. Om jeg spurte spørsmål om hvorfor de gjorde som de gjorde, fikk jeg vel informerte svar tilbake.
Etter at det var ferdig, fikk jeg se meg selv i speil og studere hvordan de skulle utføre operasjonen og om jeg godkjente planen, jeg ville ha en naturlig hårlinje som jeg pleide å ha når jeg var yngre.
Når jeg hadde gjort det, så ble jeg ført inn i operasjonsrommet.
Jeg har i utgangspunktet veldig høy smerteterskel, og når de satte bedøvelse, var det kun ett par steder det gjorde vondt (eller veldig ubehagelig om du vil), men jeg har veldig sensitiv hodebunn, og vi hadde avtalt på forhånd at jeg kunne klappe venstrehånden på operasjonsbordet jeg lå på, så stoppet de med engang, før de fortsatte.
Fortsatt var følelsen god og jeg følte meg trygg og derfor veldig avslappet. Det tok ikke lang tid, før hodet var "borte" (de som vet, de vet). Du hører og kjenner lyder, litt som å være hos tannlegen (med det mener jeg at du hører og "kjenner" ting uten å egentlig kjenne det).
Jeg ble kontinuerlig spurt om jeg hadde det bra, vi pratet om alt og ingenting. Halvveis inn i det, ble det pause. Jeg fikk servert fersk frukt, jeg kunne velge mellom brus, kaldpresset juicer av forskjellige sorter og fikk servert ett skikkelig måltid med fersk ost, salat, tomater og kjøttpålegg.
Når pausen var ferdig fortsatte vi på runde to. Det gikk også helt greit, men jeg kjente at ca. halvveis inn i runde 2, så begynte det å bli "nok", altså du blir litt lei av å ligge der. Men jeg stålsatte meg og følelsen forsvant, og før jeg visste ordet av det var jeg ferdig.
Dette er bildet mitt, 3100 grafts. Og dere ser også hvilken øy jeg snakker om i fronten som jeg hadde igjen.
Når jeg var ferdig, trodde jeg at jeg var mer opplagt enn jeg i realiteten var. Jeg hadde ingen bivirkninger i form av svimmelhet, kvalme, hodepine eller noe. Jeg var bare trøtt, fornøyd og glad og spent, men trøtt. Og de tuller ikke når de sier at du kjenner ikke hodet, det er borte. Du har liksom ikke følelsen av at "du vet hvor hodet" er. Litt artig, men spesiell opplevelse. hehe.
Fikk all informasjonen om hvordan jeg skulle sove, smertestillende og antibiotika. En comfort pakke som inneholdt nakkepute og hodebånd.
I tillegg fikk jeg en aftercare pakke som inneholdt sjampo og foam.
Dagen etter kom jeg tilbake på en sjekk, de vasket og sårstelte meg. Samtidig som jeg fikk grundig innføring i hvordan jeg skulle vaske og ivareta håret mitt.
Alt i alt 10/10. Noen må komme opp med linser med HUD overlay så en kan se på youtube eller netflix, det hadde vært konge for å få tiden til å gå raskere under operasjonen.
Siden jeg investerte i dette her, så skal jeg si at jeg dro på med en 2 måneders after care sett, i tillegg til at jeg tok en exomine behandling på måned 2 etter operasjonen for å støtte hårveksten.
Dette bildet er tatt for 3 uker siden (7mnd etter operasjonen), og jeg drar til en frisør som har erfaring med å klippe hårtransplantasjonskunder ca hver 5 uke.
Og min ærlige mening er at jeg stortrives! Det er rimelig digg å kunne style håret, og jeg får faktisk kommentarer på hvor fint hår jeg har. Det er ganske kult.
Så klart noen av mine bekjente har kommet med sleng kommentarer om mannligheten min osv, men det tror jeg bunner i misunnelse enn noe annet.
Jeg har ingen merker i bakhodet, jeg kjenner ingenting til operasjonen, alt er flott for min del. Og jeg er rimelig fornøyd med resultatet.
For 8 måneder siden tok jeg en hårtransplantasjon.
Personlig syns jeg at jeg ser bra ut uten hår, og det blir på en måte litt feil og riktig samtidig å si at jeg ikke var nevneverdig plaget over hårtapet mitt.
Det kom i bølger. Og jeg pleide å dra den velkjente "sommersveisen" med å bruke barbermaskin, for deretter å bruke høvel på resten.
Litt sånn som første bildet her:
Jeg har lite sansen for "mirakel kurer", og liker å tro at jeg er en fornuftig mann med god sans for pragmatisme og forskning.
Jeg brukte Dr. Hazal.
Jeg hadde en samtale om emnet, og følte at jeg fikk svar på det jeg lurte på, i tillegg lærte jeg en masse om prosessen og fikk vite ting jeg personlig ikke var klar over.
Lærte meg bl.a. om at jeg lå på norwood scale 4.5. Jeg hadde en øy igjen i fronten (du kan si vikene gikk helt rundt i en halvsirkel som etterlot håret foran som en egen øy), i tillegg til at jeg var så og si blank helt opp til starten av virvelen min på bakhodet.
Til slutt tenkte jeg "skitt au"! Jeg har gjort mye for alle andre i livet mitt, og synes det er helt greit å påkoste meg selv noe og.
Og skal jeg være helt ærlig, jeg mener oppriktig at jeg fortjener det!
Jeg følte meg veldig trygg og ivaretatt, og var ikke nervøs i dagene før operasjonen, jeg tenkte egentlig ikke så mye over det.
Når operasjonsdagen kom, så vil jeg si jeg var mer spent enn nervøs! Jeg ble tatt godt imot, jeg ble geleidet inn på ett venterom, hvor jeg kunne ta meg klærne mine og ta på meg en langermet operasjonskjole (husker ikke navnet på hva det heter i skrivende stund).
De kom inn og monterte en EKG på meg for å sjekke hvordan det stod til med meg, rent kroppslig.
Det ble brukt laser og pen, i tillegg til andre måleinstrumenter for å tegne opp linjer over hodet mitt.
Jeg ble hele tiden forklart hva de gjorde og hvorfor de gjorde det. Om jeg spurte spørsmål om hvorfor de gjorde som de gjorde, fikk jeg vel informerte svar tilbake.
Etter at det var ferdig, fikk jeg se meg selv i speil og studere hvordan de skulle utføre operasjonen og om jeg godkjente planen, jeg ville ha en naturlig hårlinje som jeg pleide å ha når jeg var yngre.
Når jeg hadde gjort det, så ble jeg ført inn i operasjonsrommet.
Jeg har i utgangspunktet veldig høy smerteterskel, og når de satte bedøvelse, var det kun ett par steder det gjorde vondt (eller veldig ubehagelig om du vil), men jeg har veldig sensitiv hodebunn, og vi hadde avtalt på forhånd at jeg kunne klappe venstrehånden på operasjonsbordet jeg lå på, så stoppet de med engang, før de fortsatte.
Fortsatt var følelsen god og jeg følte meg trygg og derfor veldig avslappet. Det tok ikke lang tid, før hodet var "borte" (de som vet, de vet). Du hører og kjenner lyder, litt som å være hos tannlegen (med det mener jeg at du hører og "kjenner" ting uten å egentlig kjenne det).
Jeg ble kontinuerlig spurt om jeg hadde det bra, vi pratet om alt og ingenting. Halvveis inn i det, ble det pause. Jeg fikk servert fersk frukt, jeg kunne velge mellom brus, kaldpresset juicer av forskjellige sorter og fikk servert ett skikkelig måltid med fersk ost, salat, tomater og kjøttpålegg.
Når pausen var ferdig fortsatte vi på runde to. Det gikk også helt greit, men jeg kjente at ca. halvveis inn i runde 2, så begynte det å bli "nok", altså du blir litt lei av å ligge der. Men jeg stålsatte meg og følelsen forsvant, og før jeg visste ordet av det var jeg ferdig.
Dette er bildet mitt, 3100 grafts. Og dere ser også hvilken øy jeg snakker om i fronten som jeg hadde igjen.
Når jeg var ferdig, trodde jeg at jeg var mer opplagt enn jeg i realiteten var. Jeg hadde ingen bivirkninger i form av svimmelhet, kvalme, hodepine eller noe. Jeg var bare trøtt, fornøyd og glad og spent, men trøtt. Og de tuller ikke når de sier at du kjenner ikke hodet, det er borte. Du har liksom ikke følelsen av at "du vet hvor hodet" er. Litt artig, men spesiell opplevelse. hehe.
Fikk all informasjonen om hvordan jeg skulle sove, smertestillende og antibiotika. En comfort pakke som inneholdt nakkepute og hodebånd.
I tillegg fikk jeg en aftercare pakke som inneholdt sjampo og foam.
Dagen etter kom jeg tilbake på en sjekk, de vasket og sårstelte meg. Samtidig som jeg fikk grundig innføring i hvordan jeg skulle vaske og ivareta håret mitt.
Alt i alt 10/10. Noen må komme opp med linser med HUD overlay så en kan se på youtube eller netflix, det hadde vært konge for å få tiden til å gå raskere under operasjonen.
Siden jeg investerte i dette her, så skal jeg si at jeg dro på med en 2 måneders after care sett, i tillegg til at jeg tok en exomine behandling på måned 2 etter operasjonen for å støtte hårveksten.
Dette bildet er tatt for 3 uker siden (7mnd etter operasjonen), og jeg drar til en frisør som har erfaring med å klippe hårtransplantasjonskunder ca hver 5 uke.
Og min ærlige mening er at jeg stortrives! Det er rimelig digg å kunne style håret, og jeg får faktisk kommentarer på hvor fint hår jeg har. Det er ganske kult.
Så klart noen av mine bekjente har kommet med sleng kommentarer om mannligheten min osv, men det tror jeg bunner i misunnelse enn noe annet.
Jeg har ingen merker i bakhodet, jeg kjenner ingenting til operasjonen, alt er flott for min del. Og jeg er rimelig fornøyd med resultatet.
