De aller fleste av oss opplever hårtap en eller annen gang i løpet av livet. Det kan være generelt tynnere hår etterhvert som man blir eldre, måne, viker eller at man mister alt håret nesten natten over.

I denne artikkelen går vi grundig gjennom forskjellige årasker til hårtap hos menn og kvinner og hva man kan gjøre med det.

Hovedfokuset i denne artikkelen ligger på mannlig hårtap (androgen alopeci), som er den vanligste formen for hårtap.

NB: Denne artikkelen er lang. Bruk innholdsfortegnelsen under for å hoppe til det du vil lese om.

Introduksjon til hårtap

Hårtap, også kjent som alopecia, er definert som det å miste håret fra en del av hodet eller kroppen. Den vanligste stedet menn og kvinner lider av hårtap på, er hodet. Området som rammes av hårtap kan være alt fra et lite område, til hele kroppen.

For menn er det rundt 20% som rammes av hårtap når de er i 20-årene, 30% når de er i 30-årene, 40% i 40-årene, 50% i 50-årene og så videre. For kvinner er omtrent 25% rammet av hårtap i 50-årene (kilde).

Det finnes mange ulike former for hårtap, både hos kvinner og menn – som mannlig hårtap (androgen alopecia), kvinnelig hårtap, alopecia areata og alopecia totalis. I tillegg kan kosthold og stress spille en rolle. De forskjellige formene for hårtap skal vi gå nærmere inn på senere i denne artikkelen.

Mindre vanlige årsaker til hårtap kan være for eksempel inflammasjon, kemoterapi, HIV/AIDS og vitaminmangel.

Heldigvis finnes det svært gode behandlinger for de fleste formene for hårtap. Det finnes per dags dato ingen «kur» mot den vanligste formen for hårtap, kun medisiner (som Recrea Forte/minoksidil og Propecia/finasterid) som må brukes jevnlig. I tillegg er det andre muligheter tilgjengelig, som hårtransplantasjon, hårfiber og hårsystemer.

Mannlig hårtap (Androgen alopeci)

Androgen alopeci (androgenetic alopecia) er navnet på den vanligste formen for alopecia, også kalt mannlig hårtap, kvinnelig hårtap, skallethet og mye annet. Dette er den typen alopecia som rammer absolutt flest, spesielt menn.

Androgen alopeci kjennetegnes ved at sykdommen kun rammer toppen og fronten av hodet.

Hos menn starter androgen alopeci gjerne med at hårlinjen trekker seg bakover mens hos kvinner vil det som regel starte med at håret generelt blir tynnere.

Årsaken til androgen alopeci hos menn antas å være en kombinasjon av genetikk og det mannlige hormonet dihydrotestosteron (DHT). Hos kvinner er årsaken usikker.

Symtpomer og tegn

Denne formen for hårtap er enkel å kjenne igjen. For menn starter det som regel med at håret i vikene, månen og fronten av hodet blir tynnere, og i de verste tilfellene ender det opp med at man blir helt skallet, unntatt en liten krans rundt hodet.

Vanlige symptomer er at du mister mer hår enn normalt, ofte i en sirkelform, flass, hudlesjoner og irritert hodebunn.

Det er vanlig å miste rundt 100 hårstrå om dagen for en som ikke lider av hårtap. Vi har til en hver tid mellom 100 000 – 150 000 hårstrå på hodet, som vokser og faller ut i sykluser. Det første signalet på at man lider av hårtap, er ofte at man mister mer hår enn normalt. Dette kan man se på for eksempel putevaret, i sluket i dusjen eller på hårbørsten. Med fuktig hår er det også lettere å legge merke til at håret har blitt tynnere enn med tørt hår.

Hamilton-Norwood skalaen

For å si noe om hvor alvorlig man er rammet av androgen alopeci, er det utviklet en skala, kalt Hamilton-Norwood-skalaen.

Ludwig-skalaen

For kvinner utvikler alopeciaen seg litt annerledes enn hos menn. Her starter det som regel med diffus tynning over hele hodet. Det er sjeldent kvinner får helt skallede områder på hodet, i motsetning til menn. For å avgjøre hvor alvorlig en kvinne er rammet av androgen alopeci, brukes Ludwig-skalaen.

Akne cyster

De som lider av akne cyster har de samme hormonelle ubalansene som fører til hårtap, og er assosiert med produksjon av dihydrotestosteron (kilde). Akne cyster kan med andre ord være et tegn på at du kommer til å miste håret.

Seboréisk eksem

Seboréisk eksem er et kronisk eksem som rammer områder med mye talgkjertler – som for eksempel i hodebunnen. Dette fører til at talg/sebum hoper seg opp i hodebunnen. Dette er også et tegn på hormonell ubalanse, og kan føre til hårtap.

Diagnostisering

Ved denne formen for hårtap trengs det sjeldent å gjennomføres noen undersøkelser for å fastslå hårtapet. Dette fordi det er lett å kjenne igjen, og fordi de som rammes selv ofte oppdager hårtapet.

Dersom det er nødvendig, kan følgende metoder brukes for å diagnostisere hårtap:

• Dra-testen (pull test) kan være nyttig for å evaluere diffust hårtap. Dra forsiktig i grupper av 40-60 hårstrå på tre forskjellige områder på hodet. Antall hår som løsner blir talt og eksaminert under et mikroskop. Normalt bør mindre enn tre hårstrå løsne fra hvert området. Hvis mer enn ti hårstrå løsner, regner man testen som positiv.
• Plukke-testen (pluck test) blir gjennomført ved å dra ut et hår med hårsekk. Hårroten blir deretter undersøkt under mikroskop.
• Biopsi av hodebunnen kan bli brukt dersom tilfellet er vanskelig å diagnostisere.
• Daglig telling av antall hårstrå kan også gjøres. Man teller da antall hårstrå man mister om morningen, enten når man grer håret, eller når man vasker det. Hårene samles opp og telles over 14 dager. Hvis antall hårstrå er mindre enn 100 per dag, regner man testen som negativ.

Årsaker til androgen alopeci

Dihydrotestosteron (DHT)

Forskning vier at hormoner er en viktig årsak til androgen alopeci, og da spesielt hormonet dihydrotestosteron (DHT). DHT er et mannlig kjønnshormon som er tre ganger mer potent enn testosteron (kilde).

DHT er et androgen som blant annet gir menn mannlige trekk. Det blir til ved at testosteron omdannes til DHT lokalt i enkelte vev som prostata, ytre genitalia og hårfollikler, ved hjelp av enzymet 5-alfareduktase. Opptil 10% av testosteronet omdannes til DHT.

DHT anriper hårsekkene, noe som fører til at de krymper og hindrer dem i å produsere hår. Hårsekkene blir mindre og mindre, noe som resulterer i mindre og mindre hår, helt til hårene forsvinner helt.

DHT er ikke den eneste grunnen til androgen alopeci, ettersom det er mang med normale DHT-nivåer som mister håret, og med høyere DHT-nivåer enn normalt som ikke mister håret. Genetikk spiller derfor også en viktig rolle. Hårsekkene til enkelte er mer sensitive for DHT enn andre.

Kvinner har svært lite testosteron sammenliknet med menn, men er ikke immune for androgen alopeci. Selv små nivåer av DHT kan trigge hårtap.

Eksem og andre plager i hodebunnen

Mange av de som rammes av androgen alopeci, har også andre plager i hodebunnen. Nøyaktig hva som er årsaken til dette er ukjent, men en teori er at kroppen selv setter igang en prosess for å beskytte hårsekkene fra DHT. Dette fører for mange til inflammasjon og irritert hodebunn. Som du vil se i avsnittet under, er det vanlig å bruke en sjampo med 2% ketokonazol mot dette, som for eksempel Fungoral.

Behandling av androgen alopeci

Det finnes dessverre ingen kur mot hårtap, men det finnes heldigvis produkter med svært god effekt, som både kan stoppe hårtapet og gi gjenvekst.

Legemidler – «de tre store»

Det er hovedsakelig tre legemidler som benyttes for å bekjempe hårtapet. Disse refereres gjerne til som “de tre store”, og består av én tablett som må taes daglig, et liniment eller skum som må brukes to ganger daglig, samt en sjampo som må brukes 1-3 ganger i uken.

Forskning viser at dersom man benytter disse legemidlene, vil man ha 90% sannsynlighet for å ha like mye, eller mer, hår 10 år etter man startet med medisineringen.

Det selges også utallige midler som lover dokumentert effekt og gode resultater. Dessverre er dette en milliardindustri, med mange useriøse aktører. Det å vise at et legemiddel har dokumentert effekt, er enklere enn man kanskje skulle tro. Som man kan se i programmet Folkeopplysningen (NRK), episode 4 i sesong 3, er det ikke mye som skal til før man kan reklamere med “Dokumentert effekt”.

Medisinene vi nevner her, de tre store, er derimot testet i flere tiår, og forumbrukere verden over rapporterer om fantastiske resultater. Dessverre er det få som vet om disse medisinene.

Finasterid

Finasterid ble i 1997 godkjent av FDA som et legemiddel mot hårtap, og det finnes veldig mye forskning på virkestoffet. Forskning viser at finasterid er aller best på å stoppe hårtapet, og ikke like bra for gjenvekst. Det er derfor viktig å starte så tidlig som mulig.

Finasterid taes daglig i tablettform, og anbefalt dosering er 1 mg daglig. For å få kjøpt finasterid trenger man en resept fra legen.

Finasterid selges under navnene Propecia og Proscar, men fåes også under andre navn, gjerne billigere, som for eksempel Finasterid Actavis.

Les hele artikkelen om finasterid her.

Minoksidil

Minoksidil ble i 1988 godkjent av FDA som et middel mot hårtap, under navnet «Rogaine». Forskning viser at minoksidil har svært god effekt for gjenvekst, men det stopper ikke hårtapet.

Minoksidil påføres to ganger daglig, og kommer både som flytende væske og som hårskum. Anbefalt dosering er 1 ml daglig, to ganger om dagen for flytende væske, og en halv kork for skumversjonen. Minoksidil fåes kjøpt reseptfritt på apoteket.

I Norge er det kun Recrea Forte man får tak i på apoteket, men man får kjøpt andre, billigere merker via for eksempel Amazon.

Les hele artikkelen om minoksidil her.

Ketokonazol

Ketokonazol ble patentert i 1977, og er et middel mot soppinfeksjoner. Forskining viser at det kan ha opptil tilnærmet like god effekt som minoksidil mot hårtap, selv om forskerne ikke helt vet hvorfor.

Ketokonazol brukes i form av en sjampo, som inneholder 1% – 2% ketokonazol. Anbefalt bruk er 1-3 ganger i uken. Sjampo med ketokonazol fåes kjøpt reseptfritt på apoteket.

I Norge er Fungoral det vanligste merkenavnet på sjampo med ketokonazol, men det fåes også andre merker som er billigere, som for eksempel Nizoral.

Les hele artikkelen om ketokonazol her.

Hårtransplantasjon

En hårtransplantasjon går ut på å flytte hårsekker som ikke er rammet av hårtap, til området man mister eller har mistet hår i.

Vi har en lang artikkel med all informasjon du trenger om hårtransplantasjoner her.

Kvinner og androgen alopeci

Mannlig hårtap (androgen alopeci) er også vanlig hos kvinner. Forskjellen er at kvinner ikke får det typiske «hestesko»-mønsteret som menn ofte får, men heller får tynnere hår over hele hodet.

Kvinner kan ikke benytte seg av finasterid mot hårtap, men kan bruke minoksidil.

Hårtransplantasjon er sjeldent mulig for kvinner, ettersom håret tynnes over hele hodet, og det er vanskelig å finne gode donorhår.

Alopecia Areata

Alopecia areata er en autoimmin hudsykdom som gir et plutselig, flekkvis håravfall. Som regel er det håret på hodet som rammes, men andre deler av kroppen kan også rammes. De gode nyhetene er at alopecia areata ikke gjør noen permanent skade på hårfollikene. Hos de aller fleste kommer håret tilbake til områdene som er rammet. Det kan ta flere måneder før håret kommer tilbake; omtrent 50% av de med alopecia areata har fått tilbake håret innen et år, men de fleste som har hatt sykdommen opplever at det kommer tilbake senere i livet (kilde).

Alopecia areata er en relativt vanlig sykdom, og rammer omtrent 2% av befolkningen. Både menn og kvinner rammes. De fleste utvikler alopecia areata før de har blitt 30 år gamle.

Alopecia areata er ikke farlig, og gjør ikke fysisk vondt. Men for de fleste vil hårtapet våre en psykisk påkjenning. I tillegg kan enkelte oppleve irriterte øyne og/eller luftveier dersom man mister øyevippene og nesehårene.

Personer med alopecia areata har noe høyere risiko for å utvikle andre autoimmune sykdommer som viltigo, diabetes og stoffskiftesykdommer.

Symptomer og tegn

Personer som utvikler alopecia areata, merker vanligvis små, runde flekker hvor håret forsvinner. Flekkene utvikles over noen uker. Etterhvert gror håret tilbake hos de aller fleste, men hos noen kan det ta flere måneder, og noen får aldri håret tilbake.

Flekkene kan bli større og smelte sammen etterhvert, noe som danner større flekker. Langs kantene av flekkene finner man ofte kortere hår som bare er et par millimeter lange.

Hodebunnen er det vanligste stedet som rammes av alopecia areata, men hele kroppen kan i teorien rammes. I tillegg til det å miste håret, vil enkelte få misdannelser på tå- og fingerneglene i form av små «groper».

Diagnostisering

Diagnostiseringen av alopecia areata er basert på hårtapet, det stilles ingen diagnose før man begynner å miste håret. En lege eller hudlege vil se etter de vanlige tegnene som små, skallete flekker og korte hår som er brukket av i kantene av flekkene.

En bopsi pleier vanligvis ikke å være nødvendig. Blodprøver tas i enkelte tilfeller for å utelukke stoffskiftesykdommer og B12-mangel.

Årsaker til alopecia areata

Årsaken til denne formen for alopecia, er at kroppens immunforsvar angriper hårsekkene. Derfor kalles det en autoimmun sykdom. Hvorfor kroppen går til angrep, er fortsatt ikke avklart (kilde). Hårsekkene som blir rammet inntar «hvilefasen». Håret vårt vokser i tre sykluser, og hvilefasen er en helt naturlig del av dette, men med alopecia areata inntar alle hårsekkene denne fasen samtidig. Hårsekkene dør ikke, så håret kan komme tilbake.

Studier viser at alopecia areata har sammenheng med flere immunrelaterte gener, noe som tyder på at årsaken er både gener og miljø. Dette betyr at dersom noen arver gener som gjør dem disponert for sykdommen, betyr det ikke at de utvikler den med mindre det er noe som trigger det. Men hva som trigger det hele, er fortsatt utvisst. Det kan være infeksjoner, trauma, hormoendringer og fysisk og emosjonelt stress (kilde).

Alopecia areata er en psykisk påkjenning

Selv om alopecia areata ikke er farlig på noen som helst måte, er det å miste håret en stor påkjenning for mange. Alopecia areata utvikler seg raskt, og flekkene er vanskelige å skjule, noe som kanskje gjør det enda verre enn de for eksempel androgen alopeci.

Personer som synes det er psykisk vanskelig å gå gjennom en periode med alopecia areata, burde oppsøke hjelp. Her i Norge har vi blant Alopeciaforeningen. Der kan man møte flere i samme situasjon, og få tips og råd.

Behandling av alopecia areata

Det er ikke alltid nødvendig med behandling. Som vi har nevnt tidligere, vokser hårene ut igjen hos de aller fleste.

Det finnes en rekke tilgjengelige behandlingsformer for alopecia areata, men ingen «kur». Det finnes ingen enkel behandling fri for bivirkninger, og det er derfor vanlig å avstå fra behandling av alopecia areata.

Kortison

Kortisonvirker antiinflammatorisk og kan brukes som behandling. Kortison kan brukes ved injeksjon, lokalt (krem eller salve) eller inntaes oralt.

Minoksidil

Minoksidil brukes som nevnt mot androgen alopeci, men kan også brukes av pasienter med mild alopecia areata. Løsningen blir påført to ganger om dagen i området med hårtap, og kan brukes alene eller sammen med ahndre behandlinger. Minoksidil hjelper ikke for personer som har alvorlig aloepcia areata.

Anthralin

Anthralin ble i utgangspunktet utviklet for å behandle psoriasis, men det ble etterhvert oppdaget at det også kan hjelpe personer med milde varianter av alopecia areata. Anthralin må brukes med forsiktighet da det kan irritere huden og øyne.

Kosmetiske løsninger

Kosmetiske løsninger som parykker og hårsystemer er populært for å dekke til hårtapet. Parykker kan være dyrt, men i Norge har vi en stønadsordning, hvor man kan søke om stønad til eller refusjon av utgifter til parykk/hodeplagg via NAV. Du finner søknadsskjemaet her. Ved første gangs søknad, må du huske på å sende med legeerklæring.

Alopecia totalis

I noen tilfeller, sprer alopecia areata seg til hele hodet, og den som er rammet blir helt skallet. Dette kalles for alopecia totalis. Dette gjelder også øyenbryn.

Dette er en autoimmun sykdom på lik linje med alopecia areata, men årsaken er fortsatt ukjent.

Alopecia universalis

Alopecia universalis er en form for alopecia areata hvor hele kroppen blir rammet. Dette inkluderer øyebryn, øyevipper og alt annet kroppshår. Det er en avansert form for alopecia areata.

Alopecia universalis kan ramme mennesker i alle aldre. De fleste personer med alopecia universalis har ingen andre symtpomer enn at håret blir borte, men enkelte rapporterer om en brennende eller kløende følelse.

Omtrent 1 av 4 000 mennesker blir rammet av alopecia universalis. Det estimeres at alt fra 7% til 25% av de med alopecia areata utvikler alopecia universalis (kilde).

Foreløpig finnes det ingen behandling som har vist seg å fungere for alle med alopecia universalis. Dette gjør det vanskelig å leve med, men for noen kommer håret tilbake.

Et problem de som er rammet av sykdommen har, er at det blir vanskeligere å beskytte seg mot solen. Man bør derfor være påpasselig med solkrem over hele kroppen, bruke solbriller ettersom øynene ikke lenger er beskyttet av øyevipper og øyenbryn, bruke parykker, capser eller andre hodeplagg og bruke en salve i neseborene for fukt og beskyttelse ettersom nesehårene er borte.

Cicatrical Alopecia

Cicatrical alpoecia er navnet på en type hårtap som skyldes inflammasjon i hodebunnen. Inflammasjonen skader hårsekkene og etterlater seg arrdannelser, som gjør at håret ikke kommer tilbake. Arrdannelsen er under overflaten av hoden og er med andre ord ikke synlig.

Cicatrical alopecia er en ganske skjelden sykdom som kan ramme både kvinner og menn. Sykdommen er mest sannsynlig ikke arvelig.

Det finnes to typer cicatrical alopecia – primær og sekundær.

Primær cicatrical alopecia rammer hårsekkene direkte, mens sekundær cicatrical er termen som brukes dersom hårsekkene har blitt skadd som følge av for eksempel brannskader.

Symptomer og tegn

Primær cicatrical alopecia kan ramme hvem som helst, uten forvarsel. Sykdommen oppdages gjerne først når hårtapet blir merkbart. Vanlige plager i forbindelse med cicatrical alopecia er rødhet i hodebunnen, smerte og kløe.

Årsaker til cicatrical alopecia

Cicatrical alopecia kan ha en rekke årsaker, men det trengs foreløpig mer forskning på området for å fastslå noe helt sikkert.

Det vi vet, er at alle cicatrical alopecia involverer inflammasjon, som angirper stamcellene og talgkjertlene i den øvre delen av hårsekkene. Så fort disse er ødelagt, dør hårsekken, og håret blir borte.

Behandling av cicatrical alopecia

Det finnes for tiden dessverre ingen effektive behandlingsmåter av cicatrical alopecia. For enkelte vil det være mulig å ta en hårtransplantasjon, avhengig av omfanget.

Traction Alopecia

Traction alopecia er en form for hårtap som kommer av overdreven fysisk belastning på håret. Dette kan være for eksempel alt for stramme fletter, cornrows, trange parykker eller andre ting.

Traction aloepcia rammer for det meste hårlinjen, fronten av hodet og vikene, og rammer for det meste kvinner ettersom det ofte er hårfrisyrer som er årsaken bak hårtapet.

Kjendiser, modeller og dansere er oftere rammet av traction alopecia enn andre, ettersom de ofte har håret i spesielle frisyrer.

Ved å slutte å påføre håret fysiske belastninger vil hårtapet stoppe opp, og dersom det ikke har pågått for lenge, vil hårene hos mange vokse ut igjen.

Andre årsaker til hårtap

Infeksjoner

Dissecting cellulitis

Dissecting cellulitis er en sykdom som kjennetegnes av at det dannes kviser, abscesser og puss i hodebunnen. Afroamerikanske menn i alderen 20-40 år er de som er hardest rammet, men sykdommen kan ramme alle, også kvinner. Hodebunnen blir etterhvert dekket av byller og puss, noe som er smertefullt. Sykdommen behandles oftest med isotretinoin og antibiotika, kortisoninjeksjoner mot arrdannelse og betennelse og antiseptiske oppløsninger og hudvask. I områdene i hodebunnen som er rammet, er det vanlig å oppleve hårtap.

Soppinfeksjoner

Soppinfeksjoner kan også føre til hårtap, som for eksempel ringorm (tinea corporis).

Follikulitt

Follikulitt kan forekomme alle steder man har hår, men er mest vanlig i hodebunnen eller på lårene (spesielt hos yngre menn). Follikulitt er en bakterieinfeksjon i en eller flere hårsekker, som kan utvikle seg til dypere betennelser. Dette kan føre til at man mister håret. Follikulitt behandles med desinfiserende vask og lokale antiseptiske midler dersom infeksjonen ligger i overflaten. Ved dypere betennelser kan det behandles med antibiotika (kilde).

Sekundær syfilis

Dersom primær syfilis ikke behandles, kan man utvikle sekundær syfilis fire til åtte uker etter at man fikk såret. Symptomer på dette er blant annet flekkvis håravfall på hodet (kilde).

Hårsekkmidder

Hårsekkmidder er små, parasittiske midd. Disse lever rundt hårsekkene til både mennesker og andre pattedyr. De aller fleste av oss er bærere av denne midden. Den gir som regel ingen symptomer og er helt ufarlig, men i noen tilfeller kan den forhindre at håret får næringen den trenger – som igjen fører til hårtap. Dette rammer både hår på hodet og øyevipper (kilde).

Fysiske påkjenninger for håret

En form for hårtap som kalles traction alopecia kan dukke opp hos de som ofte går med hestehaler eller cornrows. Håret blir da dratt hardt i. Overdreven bruk av hårbørste eller harde massasjer kan også føre til ødelagte hårstrå – som igjen fører til at hårene faller av. Denne formen for hårtap vil gi seg så fort man slutter med det som er årsaken til den.

Trikotillomani – hårnapping

Trikotillomani defineres som følgende i Norge; «Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før, og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse, eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner»

Hårnapping er vanligere enn man kanskje tror, og i USA alene regner man med at det er mellom 5-10 millioner mennesker som lider av trikotillomani. Dersom hårnappingen pågår lenge nok, kan hårtapet bli kronisk.

Medisiner og hårtap

Veldig mange medisiner kan føre til midlertidig hårtap. Blant annet medisiner for blodtrykk, diabetes, hjerteproblemer og kolesterol (kilde). Alle medisiner som påvirker kroppens hormoner kan føre til hårtap, som for eksempel steroider, aknemedisiner og hormonterapi. Kemoterapi og p-piller kan også føre til hårtap.

Telogen effluvium

Dersom man opplever stressende situasjoner eller store påkjenninger på kroppen, kan det føre til en form for hårtap som kalles telogen effluvium. Dette gjelder for eksempel ved fødsler, store operasjoner, forgiftning og stress. Hårtapet skyldes at et stort antall av hårene til den det gjelder inntar hvilefasen (den telogene fasen) samtidig, noe som fører til stort håravfall og tynnere hår. Dette er det samme som skjer med pasienter som må gjennom kemoterapi. Da mistes nesten 90% av håret etter at kemoterapien er i gang.

Graviditet og hårtap

Å gå gjennom en graviditet og en fødsel er en stor påkjenning for kroppen. Før selve fødselen blir håret gjerne tykkere enn normalt, på grunn av at østrogennivåene i kroppen er høyere enn normalt. Etter graviditeten, som regel 2-5 måneder etter fødselen, vil østrogennivåene synke, noe som ofte fører til hårtap.

Det er som regel rundt hårlinjen og i vikene at man legger merke til hårtapet etter en graviditet. Håret vokser som regel ut igjen, og behandling er ikke nødvendig (kilde).

Kvinner som tar en klomifen-behandling kan få den samme formen for hårtap.

Hvordan håndtere hårtap

Det å miste håret går hardt inn på mange. Man mister en del av seg selv og sin identitet.

Opp gjennom tidene har det vært utallige forsøk på å redde de som mister håret. Alt fra selgere som lover at det de selger er en “mirakelkur”, til den klassiske “hentesveisen”.

Skjule hårtapet

Den kanskje mest kjente metoden for å forsøke å skjule hårtapet sitt, er “hentesveisen”. Metoden går ut på å gre hår fra sidene over toppen av hodet. Historien til hentesveisen strekker seg langt tilbake i tid, og det sies at Julius Caesar gredde håret sitt over toppen av hodet for å skjule hårtapet. I 1977 fikk Donald J. Smith og faren hans patent på sin variant av hentesveisen.

Selv den dag i dag er det kjendiser som benytter seg av hentesveisen, blant annet Donald Trump.

En annen metode er å bruke en hatt, en parykk eller et hårsystem. Parykker er populært hos de som har gått gjennom kemoterapi. Hårsystemer er mest utbredt hos de som mister håret på deler av hodet, for eksempel kronen.

De siste årene har også hårfibre blitt populært. Dette er små fibre i samme farge som håret ditt, som fester seg til hårstråene takket være statisk elektrisitet.